Rammes av vold mot mor

Vold mot kvinner har store konsekvenser for barnas helse, konkluderer en svensk studie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Clipart)

Om doktorgraden

Når en kvinne utsettes for vold fra partneren sin, rammer det ikke bare kvinnen selv, det rammer også barna hennes, selv om de selv ikke blir direkte utsatt for volden.

Slik konkluderer svenske Kajsa Åsling Monemi i sin doktoravhandling, som hun nettopp har forsvart ved Uppsala Universitet.

Monemi jobber som barnelege, og er tilknyttet Instituttet for kvinners og barns helse universitetet.

Nicaragua og Bangladesh

Målet med Monemis avhandling har vært å se på konsekvensene vold mot kvinner har for barnas helse i to forskjellige kulturelle miljøer.

Dataene i studien er hentet fra fire kvantitative studier i Nicaragua og Bangladesh. Blant annet har Monemi fulgt mer enn 3000 barn i Bangladesh fra graviditeten til barna var to år gamle.

– I begge land fant vi økt dødelighet for barn av kvinner som var utsatt for vold, sier Monemi til forskning.no.

I Nicaragua var faren for at et barn skulle dø før fylte fem år dobbelt så stor dersom moren deres var utsatt for fysisk vold. I de tilfellene der kvinnen var utsatt for seksuell vold, var faren for at barna skulle dø før de var fem år, hele seks ganger større.

Selv om Monemi konkluderer med økt dødelighet i begge land, er bildet noe annerledes når det gjelder Bangladesh.

– I Nicaragua gjaldt dette generelt, i Bangladesh så vi at barnedødeligheten økte blant jenter, sier Monemi og legger til at dette gjaldt døtre av kvinner med en utdanning som tilsvart minst to års grunnskole.

Emosjonell vold

I sin studie konkluderer Monemi med at barn av mishandlede kvinner hadde lavere fødselsvekst og vokste dårligere i småbarnsårene. De fikk også oftere enn andre barn sykdommer som diaré og lungeinflammasjon.

Hun understreker overfor forskning.no at hun ikke bare har sett på konsekvensene av fysisk og seksuell vold. Hun har også sett på konsekvensene av emosjonell vold, som sterkt kontrollerende adferd, utagerende sjalusi og isolasjon av kvinnen.

Denne volden kan ifølge Monemis avhandling ha like store konsekvenser på barnets helse som den fysiske volden.

Alle de fire kvantitative studiene avdekte utstrakt vold mot kvinnene. Mellom 37 og 69 prosent av kvinnene som deltok i studien hadde vært utsatt for vold.

Ifølge studien kan vold kvinnen var utsatt for tidligere i livet ha like store konsekvenser for barnets helse som nyere vold.

– Dette stemmer overens med forskning på kvinner og hvordan de påvirkes av vold, sier Monemi, og viser til hvordan kvinnene preges av volden lenge etter at de er utsatt for den.

Påvirker fosteret

Hun mener man kan se for seg flere forklaringer på sammenhengen mellom vold mot kvinner og barnas helse. Det er ifølge barnelegen to mulige forklaringer som peker seg ut. Det ene er hvordan volden påvirker kvinnen, og dermed også fosteret, fysiologisk.

I tillegg viser Monemi til hvordan volden påvirker kvinnens mentale helse, og hvordan denne er avgjørende både for hennes følelsesmessige kontakt med barnet og evnen til å ta hånd om det.

Hun viser også til at kvinner som utsettes for vold har dårligere sosiale nettverk og ofte mangler økonomiske ressurser til å for eksempel søke legehjelp for barna.

Overhyppighet

Ifølge psykolog Per Øystein Steinsvåg er økt fare for fysiske sykdommer hos barn som lever med vold, kjent fra internasjonal forskning. Steinsvåg er selv leder av Alternativ til Volds prosjekt for barn som lever med vold.

– De fleste studier av slike skadevirkninger er gjort i utlandet, i Skandinavia finnes neste ingen slike studier, sier Steinsvåg til forskning.no.

Steinsvåg viser til at den internasjonale forskningen på området har avdekt en rekke skadevirkning på barn av kvinner som blir utsatt for vold, deriblant økt fare for å utvikle alle typer sykdommer.

– Det er gjennomgående en svært mye større overhyppighet, sier og legger til at barn som lever med vold blant annet får hyppigere forkjølelser og er mer utsatt for allergier og astma.

Den norske psykologen viser til at den fysiske helsen og psykiske problemer virker inn på hverandre. Kort sagt gjør problemer som kronisk stress at immunforsvaret svekkes og at man med andre ord får mindre motstandskraft mot alle typer sykdommer.
 

Powered by Labrador CMS