Uenighet om atferdsvansker

Foreldre og lærere er nesten aldri enige seg imellom, når de skal peke ut barn med atferdsvansker.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Opposisjonell atferdsforstyrrelse

Diagnose innen psykiatrien, som stilles ut fra et sett på åtte kriterier.

Barn som faller inn under fire eller flere av kriteriene, oppfyller minstekravet for en diagnose.

Det kan for eksempel dreie seg om at de mister besinnelsen, krangler, nekter å følge beskjeder, plager andre med vilje, skylder på andre med andre når de selv gjør feil, framstår som hevnlystne, og så videre.

Kilde: Linda Munkvold, RBUP Vest

Lærerne og foreldrene var enige om at et barn hadde problemer kun i 0,2 prosent av tilfellene.

Det viser en ny norsk studie fra Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Vest. (RBUP Vest). Den er publisert i Journal of Child Psychology and Psychiatry.

I et utvalg på rundt 7000 barn i alderen 7-9 år, fra Barn i Bergen-undersøkelsen, identifiserte foreldre og lærere henholdsvis 107 (1,4 prosent) og 100 (1,3 prosent) barn som kan passe inn under kriteriene for såkalt opposisjonell atferdsforstyrrelse.

Det dreier seg enkelt forklart om overdrevent trassige barn, med en sånn type trass som man gjerne har i treårsalderen, men som ikke går over.

Studien viser at slike atferdsproblemer er lite utbredt i Norge, men når barn og ungdom henvises til hjelpeapparatet, er atferdsvansker årsaken i mange av tilfellene.

Oppfatter atferd ulikt

Både observasjoner fra foreldre og lærere blir betraktet som viktige i arbeidet med å identifisere barn som kan trenge ekstra hjelp. Hvorfor er det så store forskjeller i oppfatningene til barnas nærmeste omsorgspersoner, og oppfatningen til lærerne?

Førsteforfatter på studien, barnepsykolog Linda Munkvold, forteller at barn kan vise annen atferd hjemme enn på skolen, og foreldre og lærere kan oppfatte atferd ulikt.

Stipendiat Linda Munkvold, UiB.
Stipendiat Linda Munkvold, UiB.

- Barn som av ulike grunner strever faglig eller sosialt, kan bli frustrerte og fungere dårlig i skolesammenheng, mens de fungerer godt hjemme hvor de blir møtt med andre krav, påpeker barnepsykologen til forskning.no.

Munkvold legger til at barn som eksempelvis er hyperaktive, ofte sliter med denne formen for atferdsvansker, og at problemene deres lettere kan vise seg i en organisert skolesituasjon.

- Problemene trenger ikke være like framtredende i hjemmet. Dermed  vil det være mer sannsynlig at lærerne rapporterer.

Preget av aggresjon

- Motsatt kan samspillet mellom foreldre og barn være preget av mye gjensidig aggresjon, mens barna fungerer godt i relasjon til lærer og andre barn på skolen, fortsetter Munkvold.

I slike tileller er det mest sannsynlig foreldre som melder om atferdsvansker.

Psykologen, som til daglig er tilknyttet Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen, trekker også fram et annet eksempel som kan illustrere hvorfor det nesten aldri er samsvar mellom hvem foreldre og barn mener har atferdsvansker.

- En del små barn sliter med ulike grader av følelsesmessige vansker, og kan virke irritable og opposisjonelle.

- Hjemme kan det være lettere for foreldrene å se at dette handler om tristhet og angst, mens på skolen kan dette oppfattes som et atferdsproblem, mener Munkvold.

- Grunn til oppfølging

En ting er at manglende samsvar i rapporteringen fra foreldre og lærere vanskeliggjør kartlegging av psykiske problemer hos barn.

Representerer de ulike oppfatningene også et problem hva angår behandling og muligheten til å fange opp barn som sliter?

(Fotomontasje: Colourbox.no)
(Fotomontasje: Colourbox.no)

- Selv om bare den ene parten peker på et mulig tilfelle av opposisjonell atferdsforstyrrelse, vil det ofte ligge andre vansker hos barnet, eller i samspillet voksne-barn, som man bør se nærmere på, uten at det er gitt at barnet har et atferdsproblem og en diagnose.

- Jeg synes det er viktig å understreke nettopp dette; barnet behøver ikke ha et atferdsproblem, men det kan være grunn til å gi en form for oppfølging eller behandling, når enten foreldrene eller skolen har pekt på noe de oppfatter som problematisk.

- Så i den grad foreldrene er enige, og ønsker en oppfølging, så kontakter man pedagogisk-psykologisk tjeneste, og psykisk helsevern for barn og unge, opplyser Munkvold.

Eventuelt kan det i noen tilfeller bli en barnevernssak, hvis man ser et alvorlig atferdsproblem, samtidig som foreldrene motsetter seg behandling for barnet.

Opposisjonell - og uten atferdsproblem

Å sette diagnoser på barn som ikke dreier seg om fysisk sykdom, kan være vanskelig. Løper man også en risiko for overdiagnostisering?

- Jeg tror ikke det er noen fare for det hva angår opposisjonell atferdsforstyrrelse. Samtidig kan barn kan bli oppfattet som opposisjonelle, uten at de har noen form for atferdsvansker, understreker Munkvold.

Hun opplyser at det pågår en diskusjon i psykologiske fagmiljøer om opposisjonell atferdsforstyrrelse bør karakteriseres som egen diagnose, eller om det er snakk om et mer situasjonsbestemt fenomen.

Hva mener Munkvold selv om dette? Studien hun har ledet viser for eksempel at lette atferdsvansker nettopp i stor grad er avhengig at situasjonen de skjer i.

- Det er klart at dette kan være problematisk, i det øyeblikket man setter en diagnose på et barn, så sier man jo at det er barnet som har problemet.

- Men i noen tilfeller, der mange av kriteriene for opposisjonell atferdsforstyrrelse er oppfylt, mener jeg vi kan snakke om en diagnose. Men det vil alltid være glidende overganger, sier Munkvold.

- Stemmer med andre funn

I Norge er det ganske få barn i alderen 7-9 år som har atferdsvansker. De forekommer oftere blant gutter enn jenter, viser det seg.

- Resultatene i studien stemmer med en del andre funn, der man har sammenlignet med Storbritannia, som har langt mer av slike atferdsvansker. Vi vet egentlig ganske lite om hvorfor vi i Norge har så lite av atferdsvansker blant små skolebarn, sier Munkvold.

Hun antyder at mulige forklaringer kan være at vi i Norge har mindre sosioøkonomiske forskjeller enn nevnte Storbritannia.

-  Vi har en noe flatere samfunnsstruktur, et høyere utdanningsnivå, og det er heller ikke tillatt med noen form for fysisk avstraffelse av barn, sier Munkvold.

I sitt arbeid har hun opplevd at det oftest er mest hensiktsmessig å sette inn tiltak i det miljøet vanskene har oppstått.

- Vi ser på hvilke faktorer i relasjonen mellom barn/lærere-skole eller foreldre-barn som det er lurt å gripe fatt i, eller om det kan være helt konkrete situasjoner å jobbe med for å løse flokene.

Referanse:

Referanse: Munkvold, Linda; Lundervold, Astri; Lie, Stein Atle; Manger, Terje Should there be separate parent and teacher-based categories of ODD? Evidence from a general population. Journal of Child Psychology and Psychiatry, Epub. DOI: 10.1111/j.1469-7610.2009.02091.x, 2009

Les mer:

Unifob helse/RBUP Vest: Lærere og foreldre er uenige om hvem som har atferdsvansker

Unifob helseRBUP Vest: Atferdsvansker hos barn

Unifob hense: Funn fra Barn i Berrgen (pdf-fil)

Powered by Labrador CMS