Vennskap viktig for 2-åringer

Å ha venner er viktig, ikke bare for unge og voksne, men også for barn helt ned i 2-3-års alderen. De minste barna knytter vennskapsbånd som ligner ganske mye på de voksnes.

Publisert

En vennerelasjon hos 2-3-åringene rommer både glede over å være sammen, glede over fellesskapsfølelse, opplevelse av å skape mening sammen - og felles humor.

Det går frem av doktoravhandlingen Vennskap mellom små barn i barnehagen, som førsteamanuensis Anne Greve ved Høgskolen i Oslo står bak.

10 måneder med videoobservasjon i en norsk barnehage ligger til grunn for studien hennes.

- Hver vennskapsrelasjon er unik, også for de små barna. Ett barn kan gå inn i flere vennskap som får høyst forskjellig karakter, noen er sterkere og varer lengre enn andre, sier Greve.

Rollelek - og løpe etter hverandre

En av guttene Anne Greve observerte hadde for eksempel tre vennskap i barnehagen, hvorav ett var med en jente.

Sammen bedrev de en rollelek, og «reiste» blant annet til Paris for å kjøpe godteri. Videre hadde gutten et vennskap med en annen gutt, der de hadde en fellesinteresse av å være litt farlige. De fanget monstre og var skurkeaktige.

- I den tredje vennerelasjonen, også denne med en gutt, var de mer fysiske. De løp etter hverandre og skubbet og knuffet noe mer, forteller Greve.

- Ikke mer verdt

Tradisjonelt har førskolelærere ifølge Greve vært opplært til at rolleleken - den som gutten og jenta bedriver når de blant annet reiser på fransk godteritur - er mer høyverdig enn det å løpe frem og tilbake.

Greve er helt uenig i slike rangeringer, og mener at den ene relasjonen ikke er mer verdt enn den andre.

- Vi kan jo overføre tankegangen til de voksnes verden. At jeg fjaser med ei venninne en hel kveld er ikke noe mindre verdt enn å diskutere filosofi med en kollega. Med tanke på en vennskapsrelasjon kan det førstnevnte faktisk være vel så viktig, sier Greve.

Bestevenner og konflikter

Hun mener det er vanskelig å si om barna skaffer seg bestevenner så tidlig som i 2-3-års alderen.

- Jeg vet ikke helt, det er jo egentlig ganske vanskelig å rangere hvem som er den beste vennen. Det har jeg litt problemer med selv også, men noen liker man bedre på ulike måter eller omgås oftere eller sjeldnere, sier Greve.

Hun som anser at vennerelasjonene til småbarn og voksne stort sett bygger på de samme tingene.

- Mine funn viser at det faktisk er slik. Hovedforskjellen ligger i hva vi synes det er interessant å gjøre sammen. Som voksen vil det ikke være like morsomt kun å løpe etter hverandre, men toåringer kan synes det er veldig gøy, sier Greve.

Konflikter oppstår også i vennskapene til smårollingene. Da kan det dreie seg om utestengelse, fortvilelse over å ikke få være med, og sorg og savn.

- Har man investert tid og følelser i et vennskap, så oppstår oftere konflikter, man bruker jo energi på dem man bryr seg om.

- Følelsen av å bli sviktet er ikke bare hyggelig, men ofte ser jeg at barna finner hverandre igjen. Jeg tenker at det også går an for oss voksne, sier Anne Greve.

Venneløse

I likhet med en del voksne, finnes det også eksempler på små barn som ikke klarer å skaffe seg venner.

- Da går det an å hjelpe til litt, vi som er voksne kan lete etter personer barnet kan ha noe felles med, og så arrangere situasjoner som kan gjøre det lettere å møtes.

- Men vi kan ikke tvinge noen til å bli venner heller, sier Greve, som selv har 17 års erfaring fra barnehage.

- Tidligere har jeg tenkt at det må være lettere for barn å få nye venner, fordi de er nettopp barn, men det går jo ikke an å erstatte en konkret venn som blir borte hvis familien flytter til et annet kvartal, eller en annen by.

- Voksne har lettere for å forstå denne typen brudd. For et barn kan det være dramatisk, sier Greve.

På alvor

Hun mener voksne må ta den sorgen barnet opplever ved tap av en venn mer på alvor.

- Slike situasjoner bør ikke krisemaksimeres, men voksne må forstå at barn kan være lei seg for dette. En mulighet kan være å se på bilder, snakke om vennen eller kanskje komme på besøk hvis det er praktisk mulig, sier Greve.

Hun har utført sitt doktorgradsarbeid ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Førsteamanuensis Anne Greve disputerer for øvrig til doktorgraden i morgen, fredag 28. september klokken 10.15, i Auditorium 1, Helga Engs hus, Nedre Blindern i Oslo.

Referanse:

Anne Greve. Vennskap mellom små barn i barnehagen. Doktoravhandling. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.