Det er den største undersøkelsen av sitt slag i verden.

En kjempegruppe av forskere fra ulike land har analysert informasjon om høyden og kroppsmasseindeksen (BMI) til 65 millioner unge fra 200 land, målt i de siste tre-fire tiåra.

Målet er å sammenligne utviklinga hos barn mellom fem og 19 år i ulike land, skriver forskergruppa, som kaller seg e NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC).

Høyde og BMI i barndommen og ungdommen kan nemlig fortelle mye, både om ernæring og oppvekstmiljø, og om helse senere i livet.

Lav kroppshøyde og svært lav vekt i forhold til høyden er knyttet til større risiko for dårlige skoleresultater, og for sykdom og tidlig død.

På den annen side er høy BMI – altså overvekt og fedme – også knyttet til sykdom og tidlig død.

Stor vekst i Kina

Resultatene fra kjempeundersøkelsen viser at de unge er blitt høyere i de aller fleste land, i tidsrommet mellom 1985 og 2019. Dette gjelder i alle aldre, mellom fem og 19 år.

Men forskjellene mellom ulike land er enorme.

I Kina var 19-årige gutter svimlende åtte centimeter høyere i 2019, sammenlignet med 1985. Jentene var over seks centimeter høyere. De unge i Sør-Korea og Saudi-Arabia har hatt en lignende utvikling.

Gutter på New Zealand hadde derimot krympet noen millimeter i samme tidsrom.

I Norge ble jentene en halv centimeter høyere og guttene ble nesten en centimeter høyere. Det er ganske lite, sammenlignet med mange andre land i Europa, og er ikke nok til å holde oss helt i toppen av listene over gjennomsnittlig høyde.

Norge rykker nedover på lista

Både Nederland, Danmark og Island ligger på topp-10-listene over land med størst gjennomsnittshøyde blant 19-åringer, sammen med en rekke land fra Øst-Europa.

Gutter i Norge har derimot falt fra 8. plass til 17. plass siden 1985. Svenske gutter har falt fra 10. plass til 18. plass. Norske jenter har også falt på lista, fra 11. plass til 24. plass.

I USA har ungdommen også vokst lite, og de ligger langt nede på listene over verdens høyeste. Jentene på 58. plass og guttene på 47. plass.

Og guttene på New Zealand har altså krympet en millimeter, og rast ned fra 15. til 41. plass på listene over gjennomsnittlig høyde. Samtidig har de fått betydelig høyere BMI.

Dette er ikke noen bra utvikling, og tilsier at noe ikke er som det skal med ernæring og levekår blant ungdommen på New Zealand, skriver forskerne.

De ser også slike usunne endringer i USA og mange av landene sør for Sahara. Her er det for liten økning i høyden, for stor økning i BMI, eller begge to samtidig.

Alle blir tykkere

Når det gjelder gjennomsnittlig BMI, bekrefter resultatene i studien en slående utvikling:

I tidsrommet mellom 1985 og 2019 har den gjennomsnittlige BMI-en økt i alle land. Eneste unntak er fem land, der BMI-en for jenter har stått omtrent stille.

På den positive sida er det færre undervektige i nesten alle de 200 nasjonene som er med i undersøkelsen.

Men det er også flere 19-åringer med overvekt og fedme i absolutt alle land. Noen land har hatt en svært negativ utvikling.

På noen øystater i Stillehavet ligger den gjennomsnittlige BMI-en til 19-åringene på grensa mellom overvekt og fedme. Topp-10-lista over BMI, både for jenter og gutter, består faktisk bare av slike øystater.

Ellers ligger land fra Midtøsten og Latin-Amerika høyt oppe på lista. Kina har gjort et voldsomt sprang, fra 111. til 25. plass.

Ungdom i Norge har hatt en ganske liten økning i BMI-en, sammenlignet med mange andre land. Norske jenter ligger på 68. plass og gutter på 126. plass på lista over høyest BMI. Sverige har hatt omtrent samme utvikling.

Bra utvikling i Danmark

Forskerne bak studien trekker fram noen grupper med positiv utvikling, fordi de har blitt høyere, uten at BMI-en øker veldig mye. Dette gjelder for eksempel jenter i Sør-Korea, Vietnam, Saudi-Arabia og Tyrkia, og gutter i Danmark, Portugal, Polen og Montenegro, skriver de.

I konklusjonen sin legger forskerne likevel mest vekt på de store forskjellene mellom landene.

Dette indikerer store ulikheter i kvaliteten på ernæringen i oppveksten, noe som vil gi helsemessige konsekvenser resten av livet.

Riktignok vil andre faktorer, som gener og forhold under svangerskapet, spille en rolle for både høyde og BMI. Men mye avgjøres også av ernæring, ifølge forskerne.

Bør sikre god ernæring hele oppveksten

Forskerne understreker at det er en del svakheter ved studien, For eksempel er ikke tallene like gode for alle landene. I noen nasjoner er det bare gjort noen få målinger.

Forskergruppa mener likevel at studien viser at helse- og ernæringsprogrammene i verden bør utvide fokuset.

Til nå har slike programmene i hovedsak rettet seg mot barn under fem år. Men studien viser at barn som hadde gode mål på høyde og vekt i femårsalderen, slett ikke alltid fortsatte på en god utvikling i tida mellom fem og 19 år.

Resultatene av denne studien viser at programmene som skal sikre en sunn oppvekst bør utvides til å gjelde i hele barndommen og ungdommen, skriver forskerne.

Referanse:

NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC), Height and body-mass index trajectories of school-aged children and adolescents from 1985 to 2019 in 200 countries and territories: a pooled analysis of 2181 population-based studies with 65 million participants, Lancet, november 2020. Sammendrag.

les også

Norske jenter kommer stadig tidligere i puberteten