De unges stemmer har vært nærmest fraværende i forskningen på nettopp tiltak rettet mot ungdom. (Foto: LADO / Shutterstock / NTB scanpix)
De unges stemmer har vært nærmest fraværende i forskningen på nettopp tiltak rettet mot ungdom. (Foto: LADO / Shutterstock / NTB scanpix)

Fedmeforskere skal endelig høre på de unge

Hva skal til for at ungdom velger en livsstil som forebygger fedme? Norske og utenlandske forskere skal undersøke hva de unge selv tenker, i et stort, nytt EU-prosjekt.

Published

Det er ingen hemmelighet at nasjoner verden over har mislykkes i å forebygge fedme hos barn og unge.

Hvert femte til hvert fjerde barn i skolealder veier for mye, ifølge en europeisk undersøkelse fra 2014. Studien viste dessuten at andelen med overvekt og fedme var omtrent konstant eller stigende siden år 2000, i alle de 36 landene som var med.

Mye tyder på at metodene vi har brukt for å løse problemet ikke er særlig effektive. Nå skal imidlertid forskergrupper fra ni ulike land jobbe sammen for å prøve noe helt nytt:

Å spørre dem det faktisk gjelder.

Professor Knut-Inge Klepp fra Folkehelseinstituttet er koordinator og initiativtager til prosjektet CO-CREATE. Det har fått 9,5 millioner euro i støtte fra Horizon 2020, EUs største program for forskning og utvikling noensinne.

- De unges stemmer har vært nærmest fraværende, sier Klepp til forskning.no.

- Jeg tenker at det er overmodent å legge mye større vekt på deres erfaringer.

Enkelttiltak med liten effekt

Klepp tror det er flere årsaker til at vi ikke har lykkes bedre i å forebygge overvekt blant barn. For eksempel vet vi at problemet oftere rammer mennesker med lavere utdanning og inntekt. Men det finnes lite forskning på hvilke tiltak som treffer denne gruppa.

Dessuten har innsatsen for å forebygge overvekt typisk bestått av enkelttiltak.

Det kan for eksempel være et godt opplegg på en skole, som på kort sikt gir litt mer aktivitet og litt mindre brusdrikking. Men virkningen forsvinner fort, trolig fordi det er så mange andre motkrefter i de unges hverdag.

Sist i februar i år kom resultatene fra en stor undersøkelse av et omfattende skoleprogram mot fedme. Den viste null effekt.

Må tenke på hele samfunnet

- Det er et tydelig behov for grunnleggende systemtenkning, Sier Klepp.

- Se for eksempel på hva som blir gjort for å trygge trafikken. Der har man både tiltak på veiene, bilene og opplæring av trafikantene.

Klepp mener vi må se hele samfunnet under ett, også i forebygging av fedme. Tiltakene må omfatte muligheter til aktivitet både på skolen, skoleveien og i fritida, mattilbud i butikker, på idrettsarrangementer og på skolen, og informasjon og påvirkning i nye og klassiske medier.

Dette vil også være mer i tråd med en voksende oppfatning om at forebygging av overvekt og fedme er et samfunnsansvar.

- Vi kan ikke bare overlate til hver enkelt å ta gode valg, sier Klepp.

Verden fra de unges ståsted

Men hvordan skal vi gjøre det lettere for barn og unge å treffe de sunne og fedmeforebyggende valgene?

Planen for CO-CREATE er at forskerne i de forskjellige landene skal rekruttere unge med ulik bakgrunn og høre hva de selv tenker om saken:

Hvordan ser mulighetene til fysisk aktivitet ut fra deres ståsted? Hva trenger de for å kunne bevege seg på skolen, eller på veien hjem? Hva synes de om mattilbudet på skolen og ved fotballbanen? Og hvordan opplever de markedsføring av mat i digitale medier, gjerne der voksne sjelden ferdes?

Føler de unge at de får motstridende beskjeder – at samfunnet sier en ting, men legger til rette for noe annet?

Man skulle kanskje tro at det allerede var gjort mye forskning for å finne ut av nettopp dette. Det er tross alt lettere å lage gode tiltak hvis man vet hvor skoen trykker.

Men brukermedvirkning har vært så godt som fraværende i forskningen, forteller Klepp.

Ute av komfortsonen

- Jeg tror det er en oppvåkning i hele forskningsverden, sier Klepp.

Han forteller at brukermedvirkning er blitt litt vanligere på forskningsområder med klare pasientgrupper og pasientforeninger. Men når det gjelder brukergrupper som er mindre definerte, er brukerne knapt til stede.

Klepp mener vi er ved et vannskille i tenkningen og forskningen, særlig på store, kompliserte samfunnsproblemer som fedme.

- Det er en mye større bevissthet innen forskningsprogrammer i EU og Forskningsrådet om at forskningen skal ha en nytte for noen. Og da må de som skal ha nytte av den få være med å si hva som er viktig for dem.

Professoren forteller at han har fått mange positive reaksjoner på prosjektet, men at det også er utfordringer ved å tenke nytt innen forskningen.

Flere av samarbeidspartnerne var litt skeptiske til å legge så stor vekt på – og så mye forskningspenger i – involvering av de unge. Dette gjør prosjektet mer uforutsigbart, og lengre fra komfortsonen til forskerne som er med.

- Men det er også dette som er spennende, sier Klepp.

Myndigheter og næringsliv

En annen utfordring er så klart hva som skjer med informasjonen som kommer ut av prosjektet. Selv en god rapport full av ny kunnskap får liten betydning om den ikke kommer i bruk hos myndigheter og næringsliv.

Klepp sier de prøver å nå ut via flere kanaler.

CO-CREATE har for eksempel knyttet til seg organisasjonen EAT, som har tette bånd til matindustri og næringsliv. Siden prosjektet ledes fra Folkehelseinstituttet, er det også tett dialog med Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet i Norge.

Internasjonalt har CO-CREATE også knyttet til seg organisasjoner som WHO, World Cancer Research Fund International, World Obesity Federation og Consumer International, som jobber mot politikere i ulike land.

Målet er å sette i gang prosesser både lokalt, regionalt og nasjonalt, som på sikt kan gjøre det lettere for den enkelte ungdom å treffe kloke beslutninger.