Er det bra med små klasser? Hvor mange barn kan vi stappe inn i et klasserom?

Spørsmålene har lenge opptatt foreldre, politikere, lærere og skoleforskere.

Men det er vanskelig å finne entydig vitenskapelig evidens. Forskningen har pekt i ulike retninger.

Noen studier finner ingen effekt. Andre konkluderer at er viktig å redusere antallet elever. Det kan du lese om i videnskab.dk-artikkelen «Største studie hittil: Klassestørrelse har minimal betydning for elevers prestasjoner». Du finner den på norsk her.

Feil i den mest siterte studien

Et av de mest berømte eksperimentene het STAR, og det ble utført fra 1985 til 1989 i Tennessee i USA.

Men det er alvorlige feil i de vitenskapelige artiklene om forsøket, avslører en ny analyse fra VIVE – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd. Blant annet er ikke forskernes rapporter gode nok.

– Jeg ville være forsiktig med å overføre disse resultater til dagens forhold, sier seniorforsker Trine Filges, som står bak analysen.

Fant fordeler ved små klasser

I 1985 ble 6500 barn skrevet inn i klasser som enten var små (13–17 elever) eller store (22–25 elever).

Senere ble elevene testet. Forskerne konkluderte med at små klasser var gunstig.

Eksperimentet er det største på feltet som er basert på loddtrekning.

Derfor har mange, mange forskere referert til dette eksperimentet i sin forskning.

Så sent som i 2018 brukte den danske tenketanken Cevea resultatene til å hevde at det gir en samfunnsøkonomisk gevinst på 27 milliarder danske kroner å redusere størrelsen på skoleklassen med 10 prosent.

Forskningen har mangler

Men det er problematisk å bruke det amerikanske eksperimentet på denne måten, sier Trine Filges.

Det er ikke bare fordi det er gjennomført for 30 år siden på den andre siden av Atlanterhavet.

Det store problemet er at det er alvorlige mangler i de vitenskapelige artiklene som beskriver eksperimentet.

Filges gjennomgikk artiklene i forbindelse med en analyse av forskningen på feltet.

Til sammen tok hun for seg 127 publiserte studier.

45 av dem bygger på resultater fra STAR-eksperimentet:

Tre feil i artiklene

Her er tre feil Trine Filges fant:

1) Elever byttet klasse:

25 prosent av barna i STAR-prosjektet byttet i løpet av de fire årene til en annen klasse.

Klassene fortsatte altså ikke med den størrelsen forskerne ville måle effekten av. Det framgår ikke tydelig i artiklene hvordan forskerne har forholdt seg til det problemet, selv om det naturligvis har påvirket resultatet.

2) Lærere fikk etterutdannelse:

Noen skoler ga lærerne etterutdannelse som et ledd i forsøket – andre gjorde ikke det. Det kan ha hatt betydning for elevenes faglige nivå: Kanskje har forskerne observert effekten av lærernes etterutdannelse – ikke effekten av klassestørrelsen.

3) Elever falt fra:

Forskerne fulgte barnas utvikling etter at forsøket var slutt, og målte det faglige nivået da de gikk i 4., 5., 6., 7. og 8. klasse for å finne ut om effekten var langvarig.

– Men det var veldig mange elever forskerne ikke kunne finne fram til igjen etter at forsøket var slutt. Frafallet var så stort at det er lite troverdig å bruke resultatene til noe, sier Filges.

Forskerne har ikke rapportert skikkelig

Generelt er rapportene mangelfulle.

Det er publisert fire vitenskapelige artikler om det opprinnelige STAR-forsøket. I de fire artiklene er det helt ulike data, sier Filges.

– Det ødelegger. Det er vanskelig å gjøre noe med at barn skifter klasse. For å kunne ta høyde for slike endringer, er det avgjørende at forskerne er 100 prosent sikre på at tallene i publikasjonene er riktige, sier hun.

Finnes bare ett annet forsøk

Etter STAR-eksperimentet er det bare publisert én annen studie som har brukt samme metode.

Forsøket ble gjennomført i Frankrike i 2001 og 2002. 1095 elever som skulle begynne på skolen, ble tilfeldig fordelt i klasser med enten 10–12 elever eller 20–25 elever.

Etter et år leste barna i små klasser litt bedre.

Evidensen er veldig tynn

Men evidensen er fortsatt veldig tynn.

– Vi trenger nye, store forsøk, sier Trine Filges.

En EU-analyse nådde i 2018 fram til samme konklusjon:

«Mer forskning er nødvendig for bedre å svare på om klassestørrelsen betyr noe», konkluderte European Expert Network on Economics of Education i rapporten «Class Size and Student Outcome in Europe.»

Rapporten poengterer at utdanningssystemet endrer seg i takt med ny teknologi og nye undervisningsmetoder. Derfor er det ikke sikkert at klassestørrelsen påvirker elevene på samme måte i dag som for 30 år siden:

«Slike estimater har en utløpsdato», står det i rapporten.

Vi har forsøkt å få en kommentar fra amerikanske forskere som har blitt involvert i STAR-prosjektet, men det har fortsatt ikke lykkes.

Referanser:

T. Filges mfl: «Small class sizes for improving student achievement in primary and secondary schools: a systematic review», Campbell Collaboration, 2019

J.D. Finn og C.M. Achilles: «Tennessee’s Class Size Study: Findings, Implications, Misconceptions», Educational Evaluation and Policy Analysis, 1999 Sammendrag

J. Ecalle mfl: «Class size effects on literacy skills and literacy interest in first grade: A large-scale investigation», Journal of School Psychology, 2006 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.