Barn med ADHD får færre symptomer hvis foreldrene har vært på kurs. (Foto: Liderina / Shutterstock / NTB scanpix)
Selvsikre foreldre kan gi ADHD-barn bedre liv
Selvtilliten stiger når foreldre til ADHD-barn får opplæring i oppdragelse, og det er bra for barna. – Det er noe av det beste vi noen gang har gjort, forteller en mor.
MaleneSommer Christiansenjournalist i videnskab.dk
Publisert
Historien kort
Forskere ga foreldre et kurs i hvordan de skulle håndtere barnas ADHD-symptomer.
Kurset bestod av 17 gruppemøter over et halvt år, der foreldrene fikk undervisning av psykologer.
Foreldrene fortalte gjennom spørreskjemaer at de etter innsatsen følte seg mer sikre i foreldrerollen, og at barna hadde færre ADHD-symptomer.
Foreldrene var imidlertid ikke tilfeldig utvalgt, og det var ingen kontrollgruppe.
Om ADHD
ADHD står for: Attention Deficit Hyperactivity Disorder.
Det er en utviklingsforstyrrelse med symptomene uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.
2–3 prosent av skolebarn i Danmark har ADHD, mens det gjelder 5–10 prosent på verdensplan.
Først sier man det én gang. Så igjen. Og så én gang til: Ta nå på deg de klærne!
Da Monas nå åtte år gamle sønn Emil for halvannet år siden fikk diagnosen ADHD, ga det plutselig mening at han hadde så store problemer med å konsentrere seg, og hvorfor han av og til ble så sint.
Men diagnosen ga også nye utfordringer. ADHD-barn får ofte et anstrengt forhold til voksne, som kjefter og ikke forstår hvorfor barna ikke bare gjør som de skal.
De har også større risiko for å rote seg inn i kriminalitet og stoffmisbruk. Derfor er det viktig at foreldrene kan håndtere barnas utfordringer.
En ny dansk studie, publisert i tidsskriftet Journal of Attention Disorders, viser at foreldre føler seg bedre i stand til å håndtere barnets symptomer hvis de får et kurs. Det kan til og med redusere barnets symptomer.
– Foreldrene opplever at de forstår barnas utfordringer, og at de har redskaper de kan bruke slik at de ikke bare kjefter. Når de øker kompetanseopplevelsen sin, dempes barnas symptomer. Man kan godt leve et godt liv med ADHD. Det handler bare om å få det til, sier Marie Louise Rimestad, som er forsker ved Center for ADHD og førsteforfatter av den nye studien.
Hverdagen blir lettere
Mona er en av de foreldrene som har fått foreldretrening gjennom kurset ved Center for ADHD som har vært under forskernes lupe.
Hun og familien meldte seg selv til kurset rett etter at sønnen Emil fikk diagnosen ADHD. Sammen med andre familier deltok de gjennom et halvt år på møter der psykologer ga pedagogiske redskaper for å håndtere barnas problemer. Programmet het «De utrolige årene».
– Det gjelder å ha mange gode stunder der Emil bestemmer hva leken skal handle om. Det gjør at han blir mer samarbeidsvillig når vi får en utfordring, forteller Mona.
– Vi bruker også belønningsskjemaer. Han får for eksempel et kryss når han har tatt på klærne, og et bestemt antall kryss utløser en belønning. Slike ting gjør at hverdagen blir lettere.
Foreldre mener at kurs virker
For å måle effekten av kursene, stilte forskerne spørsmål om alt fra barnas problemer til hvordan foreldrene håndterte oppdragelse og utfordringer i hverdagen.
Foreldrene besvarte spørreskjemaene før, under og etter kurset. Forskerne kunne konstatere at noe av det mest betydningsfulle for framgangen, var at foreldrene følte seg tryggere når de skulle håndtere barnas problemer.
– Det at foreldrene føler seg mer kompetente, forklarer 81 prosent av barnets symptomreduksjon. Det handler nok om at de forstår barnets problemer, men også at de har strategier å bruke. De vet hvordan de skal gi en god beskjed og hvordan de skal sette grenser uten å kjefte hele tiden, sier Marie Louise Rimestad.
Det gjenkjenner Mona hos sin egen familie.
– Det skjer dessverre fortsatt at Emil noen ganger blir sint og ikke klarer å roe seg igjen, men når jeg møter ham på den riktige måten, går det raskere over. Før i tiden kunne det ta veldig lang tid. Nå har jeg lært hvordan atferden min smitter av på ham, sier Mona.
Interessant studie
Annonse
At hele 81 prosent av endringen i barnas symptomer kan forklares med større selvtillit hos foreldrene, er interessant, mener lege og doktorgradsstudent Pernille Darling Rasmussen.
Hun forsker selv på betydningen av relasjonen mellom foreldre og barn med ADHD.
– Det kan føre til en selvforsterkende og uhensiktsmessig atferd fra både barn og forelder hvis barnet har en medfødt sårbarhet eller forelderen ikke møter barnet slik det trenger.
– Her ser vi det motsatte: en positiv utvikling som starter ved at en intervensjon reduserer symptomer, og det gir foreldrene mer selvtillit. Det er spennende å se om den positive utviklingen fortsetter, sier Rasmussen, som arbeider i barne- og ungdomspsykiatrien i Region Sjælland.
Kanskje bare ressurssterke på kurs
Det er likevel vanskelig å si hvem som har best nytte av foreldrekurs, forteller Rasmussen.
Her kan du høre første del av Spør en forsker-podcasten vår om hvordan vi skal oppdra barna våre. Du finner den også på iTunes og andre steder der du lytter til podcastene dine.
I studien var det deltakerne selv som henvendte seg for å få hjelp, så gruppen var ikke satt sammen av forskerne.
– Det kan være en spesiell gruppe som har henvendt seg. Er det en veldig stor gruppe, eller er det de som har størst problemer? De som er mindre mottakelige, har kanskje ikke meldt seg, sier Rasmussen.
Usikkerhet om langsiktig effekt
Det er heller ikke sikkert hvordan kursene virker på lang sikt, forteller forskere.
– Det er på lang sikt det blir spennende – om intervensjonen har en varig effekt, men også om funnene holder, sier Rasmussen.
Annonse
Og forskeren planlegger en oppfølging, ifølge Marie Louise Rimestad.
– Målet vårt er at ved å hjelpe foreldrene med å håndtere disse problemene, blir det en varig behandling – at foreldrene kan fortsette med det, også når barnet blir eldre og har andre utfordringer. Da har foreldrene noen grunnprinsipper de kan reagere etter, sier hun.
– Det beste vi noen gang har gjort
Hjemme hos Mona tror de kursene har gjort familiens fremtid lysere.
– Det har virkelig vært fint, og jeg er så glad for at vi har vært med. Det er noe av det beste vi noen gang har gjort, sier Mona.
– Når det kommer til ADHD, sier man at en tredjedel av behandlingen er det pedagogiske, en tredjedel er miljø og den siste tredjedelen er medisiner. Jeg tror kurset har hatt en effekt på pedagogikk og miljø, slik at jeg kan skape bedre rammer for Emil.
Marie Louise Rimestad er glad for å få slike tilbakemeldinger:
– Disse familiene skal ikke måtte gå igjennom mye som ikke er effektivt. De er presset allerede, så de skal få bruke alle sine ressurser på seg selv og på å få barnet sitt til å trives.