Forskerne har kartlagt foreldrepengeuttak hos mer enn 18 000 norske par som fikk barn like før og like etter at fedrekvoten ble utvidet fra seks til ti uker i 2009, og har analysert lønns- og karriereutviklingen for parene i opptil fem år etter fødselen.

– Vi ser at den økte fedrekvoten virket etter hensikten når det gjelder permisjonsuttak. Flere fedre tok permisjon, og den gjennomsnittlige pappapermen ble fire uker lengre, sier forsker Kjersti Misje Østbakken, som sammen med Sigtona Halrynjo og Ragni Hege Kitterød står bak rapporten.

– I yrkeslivet ser vi imidlertid små eller ingen effekter av reformen på mødrenes lønns- og karriereutvikling i årene etter fødselen, slår hun fast.

Lange fravær i forbindelse med barnefødsel har ofte vært brukt som forklaring på hvorfor kvinner henger etter i lønns- og karriereutviklingen. Analysene i den nye rapporten viser imidlertid få målbare effekter av fedrekvoteutvidelsen på mødres sysselsetting, inntekt, arbeidstid og karriereutvikling.

Samtidig er det slående hvor lite parene fordeler fellesperioden i permisjonen mellom seg. I praksis tilhører felleskvoten mor, påpeker Østbakken.

– Dette er i og for seg ikke overraskende, siden det alltid har vært en klar tendens til at menn tar akkurat så mye permisjon som de blir tildelt, sier hun.

Fedrekvoten ble utvidet til 15 uker 1. juli i år.