På en skole i København har elevene griser, høner, alpakkaer og en tipi i hagen. I et drivhus har andreklasser sådd frø fra grønnsaker og frukt de har hatt med i matpakken.

Mango, gresskar, melon, agurk og tomater spirer i elevenes potter når vi blir vist rundt av Susanne Borg. Hun er naturveileder og står for naturfagundervisning i hagen.

– Barna blir himmelfalne når de ser hvor store plantene har blitt. De blir veldig stolte, sier hun.

Sammen med Borg utfører elevene egne studier, for eksempel av insekter og planter, i hagen, i parker og på stranden.

– Jeg forsøker å gjøre dem nysgjerrige. Jeg håper å gi dem en forståelse for naturens små kretsløp og kunnskap om hvor ting kommer fra, sier Borg.

Naturen styrker barns forståelse

Det at naturen kan stimulere elevenes nysgjerrighet og gi dem bedre forståelse for naturvitenskapelige prosesser, får støtte i en ny utgivelse fra Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU).

– Forskning viser at elever lærer og husker naturfag bedre når de bruker naturen i undervisningen, sier Theresa Schilhab, som er førsteamanuensis ved Aarhus Universitet og forfatter av den fagfellevurderte rapporten.

Rapporten bruk av natur i fag som biologi, geografi, kjemi, natur/teknologi og fysikk.

– I den vitenskapelige litteraturen er det flere eksempler på at elvene husker mer, og at naturfag gir bedre mening for elevene når de får lov å sette det de lærer i klasserommet i perspektiv ute i naturen, sier hun.

Naturvitenskap trenger inn

Flere av de vitenskapelige artiklene Schilhab har gjennomgått, tyder på at barn som gjennomfører egne observasjoner og studier, synes det er enklere å forholde seg til den naturvitenskapelige arbeidsgangen:

• Observere et fenomen.
• Etablere en hypotese.
• Undersøke den systematisk.

– Trenger ikke være superfancy

I en studie fra Malaysia har femteklasseselever for eksempel blitt delt inn i to grupper. En gruppe skulle lete etter dyr og planter i skolegården med fokus på «dyrs forplantningsstrategier» og «planters spredningsstrategier».

Den andre gruppen fikk undervisning i klasserommet med bruk av lærebøker og presentasjoner.

Deretter fikk elevene en test som bestod av 20 spørsmål om vitenskapelige undersøkelsesmetoder.

Begge gruppene ble flinkere. Men den største forbedringen ble målt hos de som hadde utført egne studier utendørs.

– I forskningslitteraturen er det flere eksempler på at det ikke trenger å være superfancy. Det kan være den nære naturen, for eksempel biller under steinen i skolegården eller en liten flekk med gress, som kan gi en fornemmelse av at det vi snakker om i klasserommet, finnes der vi vanligvis befinner oss, forteller Theresa Schilhab.

Skolen har ikke tradisjon for å bruke naturen

I forsøket i Malaysia ble barna som hadde vært ute i skolegården, flinkere til å observere og klassifisere arter.

– Grunnelementet i naturfagundervisningen er natur. Så det burde være opplagt å gå ut og finne eksempler så ting blir mer konkret, sier Schilhab.

– Dessverre er det ikke tradisjon for det i Danmark. Det er en forestilling om at det er mer seriøst når man sitter i klasserommet. Men stillesittende undervisning er stikk i strid med moderne kunnskap om hvordan man lærer mest mulig, legger hun til.

Gamle tradisjoner

Den måten å lære på som er basert på å lese tekster, gjøre oppgaver og få undervisning i klasserommet, har røtter helt tilbake til det gamle Hellas.

Senere dannet metoden grunnlag for Vest-Europas lærdomsanstalter på 1100-tallet, forteller Theresa Schilhab.

Man nærleste bøker og diskutere dem etter fastlagte prosedyrer. Metoden utviklet seg til dagens klasseromsundervisning.

– Man gikk ut fra at undervisning i et klasserom ga barna muligheter for å komme seg vekk fra hverdagens gjøremål og konsentrere seg om å lære. Det viktigste var å dempe barnas fysiske aktivitet slik at de kunne konsentrere seg, sier Schilhab.

I dag snakker man om at læring er situert – det betyr at man lærer noe i alle de kontekstene man befinner seg i, ikke bare i klasserommet.

– Moderne forskning viser at man lærer best når undervisningen foregår i omgivelser som er meningsfulle, der man kan få en kroppslig erfaring med stoffet. I naturfag er det smart å supplere klasseromsundervisningen med undervisning ute i naturen, sier forskeren.

Dagens barn må håndtere klima- og naturkrisen verden befinner seg i. Ifølge Schilhab tyder forskning på at barn får mer lyst til å ta ansvar når de føler seg forbundet til naturen, og det kan naturfagundervisning i det fri bidra til.

Grisene får leketøy

Ved Langelinieskolen blir elevene introdusert til naturvitenskapelige metoder når de utfører egne studier utenfor.

Susanne Borg forsøker også å få dem til å ta stilling, for eksempel til den maten de spiser.

Elevene får blant annet 20 minutter til å bygge et grisefjøs av materialer de finner i naturen.

– De fleste bygger noe som er helt utrolig flott, der grisene kan leke, forteller Borg.

Hvor mye plass har en slaktegris?

Deretter ser elevene bilder av virkelighetens grisefjøs, blant annet med fikserte purker. De lærer også om forskjellene på økologisk og konvensjonelt landbruk.

– Jeg viser dem hvor lite plass griser har, og så stiller jeg en av grisene der inne. Elevene er rystet, sier Borg.

– Så snakker vi om at mennesker er rovdyr, men at vi kan velge om vi vil spise kjøtt eller ikke. Det får dem til å tenke over hva de spiser og hvor maten kommer fra.

– Ikke nok å fokusere på naturfag

Jonas Andreasen Lysgaard forsker på bærekraftig utdannelse og har redigert boken «Bæredygtighedens pedagogikk – forskningsperspektiver og eksempler fra praksis.»

– Å undervise om naturen i naturen er helt sentralt i mitt forskningsfelt. Men det er ikke nok, sier Lysgaard.

Han mener at bærekraftig utvikling bør få mer plass i skolesystemet, ikke bare i naturfag.

Bærekraftig utvikling kan være i fokus i alle fag, mener forskeren.

– Forståelsen av bærekraftig utvikling er i skolesammenheng nesten alltid koblet til naturvitenskap og klima, påpeker Lysgaard.

– Men for meg er det ikke uttømmende. En mer moderne forståelse av begrepet inneholder også sosiale, økonomiske og politiske perspektiver.

Referanser:

Naturoplevelser i naturfagsundervisningen, Pædagogisk Indblik 10 (2021)

Kan Lin Ting & Nyet Moi Siew: Effects of Outdoor School Ground Lessons on Students’ Science Process Skills and Scientific Curiosity, Canadian Center of Science and Education, 2014. DOI: 10.5539/jel.v3n4p96

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Endret 06. 10. 2021, kl. 09:22: Rettet en oversettelsesfeil hvor purker var blitt til en søyer. Takk til leseren som gjorde oss oppmerksom på feilen.