Tannleger og tannpleiere advarer oss gjerne mot å drikke for mye brus og juice.

Og å unngå å spise for mye sitrusfrukter, surt godteri og annen sur mat.

For det kan gi syreskader på tennene.

Men de vet også at noen av pasientene deres trosser rådene − uten at tennene får en eneste syreskade.

Noen følger ingen av rådene, men har fortsatt helt fine tenner, forteller Aida Mulic. Hun er tannlege og seniorforsker hos Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer.

Nå har forskeren undersøkt saken nærmere. Sammen med andre forskere har hun undersøkt kostholdet, spyttet og tennene til 34 friske, norske 18-åringer.

Det de fant kan være med å forklare hvorfor noen er mer utsatte for syreskader enn andre.

Forskjellige proteiner i spyttet

Forskerne undersøkte proteiner i spyttet.

Blant de 34 unge frivillige var det bare fem stykker som ikke hadde noen syreskader på tennene.

Men kostholdet deres skilte seg ikke fra resten av ungdommene. Disse fem hadde nemlig et kosthold med mye sur mat og drikke.

Men det som skilte dem fra resten var innholdet av proteiner i spyttet.

Ingen syreskader på tross av surt kosthold

Ungdommene uten syreskader hadde nemlig flere små proteiner i spyttet sitt. Mens resten hadde flere store proteiner.

Derfor mener Mulic at den lille studien kan tyde på at disse små proteinene er med på å beskytte tennene til de som ikke får syreskader.

Det var overraskende for forskerne.

− Vi har ikke visst noe om at det var slik. Jeg er forsiktig med å trekke konklusjoner basert på så få individer, men det gir oss en indikasjon, sier Mulic.

Studien sier ingenting om hva disse små proteinene faktisk gjør.

Proteiner kan ha mange forskjellige oppgaver i spyttet. En del av dem er enzymer, som kan hjelpe til med å bryte ned næringen vi spiser.

− Interessant studie

Lene Hystad Hove har sett på den nye studien. Hun forsker også på syreskader, ved universitetet i Oslo.

− Det er en liten studie og den bør nok repeteres med et større antall deltagere. Når det er sagt så er det veldig interessant og kan være hypotesegenererende for videre forskning på dette, skriver Hove i en e-post til forskning.no.

Det finnes flere studier på spytt fra før av. Men disse små proteinene hos ungdommer med syreskader er et nytt funn, ifølge UiO-forskeren.

Seks av ti ungdommer hadde syreskader

Den lille studien bekrefter at det er store individuelle forskjeller i hva som finnes i spyttet vårt.

Mulic håper at tannleger og tannnpleiere i fremtiden vil kunne lete etter proteiner i spyttet til pasientene. Og på den måten finne ut hvem som er i risikosonen for å få syreskader på tennene.

− Da kan vi forebygge mer målrettet. De som har høyere risiko, kan få kostholdsveiledning, jevnere oppfølging av tannhelsepersonell og ta mer fluorider, sier forskeren.

Syreskader blant ungdom kan nemlig få store konsekvenser for de unge og for samfunnet.

Seks av ti hadde syreskader, viser 2014-studien i det vitenskapelige tidsskriftet Acta Odontologica Scandinavica.

Tennene etser bort

Når emaljen på tennene etser bort, blir tannbenet blottlagt. Da blir tanna sensitiv mot ising og gulere i fargen.

Etter hvert vil tanna forsvinne. Derfor må tannhelsepersonale reparere tanna med fyllinger, laminater eller andre operasjoner.

Og det er ikke slik at dette blir gjort en gang for alle.

− En 18-åring som trenger operativ tannbehandling, må skifte dette 3−4 ganger i løpet av en livstid. Derfor vil vi fange opp disse så tidlig som mulig, sier Mulic.

Vil finne ut hvem som er i risikosonen

Tidligere forskning tyder også på at noen er mer utsatt for syreskader enn andre.

Forskere fra universitetet i Oslo ble overrasket da de undersøkte tennene til folk med spiseforstyrrelser.

En tredjedel hadde nemlig ikke syreskader.

UiO-forskerne viste også at folk som tåler mye syre på tennene sine, skiller seg ut på flere måter.

Forskjellene fantes både i spyttet og i genene. Du kan lese mer i denne saken fra 2017 på forskning.no fra Universitetet i Oslo.

Referanse

Aida Muli med flere: Protein Profiles of Individuals with Erosive Tooth Wear, Pesquisa Brasileira em Odontopediatria e Clínica Integrada 2020, https://doi.org/10.1590/pboci.2020.133

Les også fra Høgskolen i Innlandet

Gutter drikker dobbelt så mye energidrikk som jenter