Anne er tolv år og redd for at hun aldri vil kunne fullføre noen utdannelse. For Anne har det ikke bra: Hun er utmattet, har smerter, problemer med å konsentrere seg og et skolefravær på 60 prosent.

Ingen av de spesialistene som har undersøkt Anne, kan forklare det. De kan verken finne en fysisk eller en psykisk årsak.

«Bortsett fra kolikk i barndommen og en tendens til magesmerter da hun begynte på skolen, har hun ikke hatt helseproblemer, før for to år siden hvor hun fikk akutt halsbetennelse», er legens beskrivelse.

Velkjent fysisk sykdom er utelukket

Halsbetennelsen gikk over, men Anne fikk vondt andre steder i kroppen.

«Hun er særlig plaget av smerter i muskler og ledd, men også hodepine, kvalme og svimmelhet. Dessuten har magesmerten kommet tilbake.»

Charlotte Ulrikka Rask, som er klinisk professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Aarhus Universitet, har beskrevet Anne, som er en fiktiv case, i den forskningsbaserte boken Understanding Uniqueness and Diversity in Child and Adolescent Mental Health.

Professoren møter ofte slike pasienter; barn og tenåringer som på grunn av uspesifikke fysiske symptomer har hatt det så elendig i måneder eller år at de har skyhøyt skolefravær og blir mer og mer isolert.

– Når de kommer til oss, har de gjerne blitt grundig utredet av diverse spesialister, som har utelukket at symptomene skyldes en avgrenset fysisk sykdom, sier Rask.

Pasientene har funksjonelle lidelser

Pasienter med såkalte funksjonelle lidelser har typisk smerter ulike steder i kroppen, de er hele tiden utmattet, svimle eller kvalme. Noen lider av sykdommer kjent under navn som fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom (ME) eller irritabel tarm.

– Det er også eksempler på symptomer som krampeanfall, lammelse og plutselig blindhet, forteller Rask.

Funksjonelle lidelser er høyst sannsynlig kroppens reaksjon på ulike belastninger: Hyppige infeksjoner, sykdom eller langvarig mistrivsel, for eksempel på grunn av mobbing eller skilsmisse, framgår det av forskningslitteraturen. Les mer om det i faktaboksen.

HPV-vaksinen er uskyldig

I denne artikkelen skal vi gå noen år tilbake. I 2015 sendte danske TV2 dokumentarfilmen «De vaccinerede piger – syge og svigtede». Den skapte en mistanke om at HPV-vaksinen var skyld i at tenåringsjenter ble rammet av funksjonelle lidelser og andre sykdommer.

Mistanken har flere ganger blitt motbevist vitenskapelig. Det kan du lese mer om i disse artiklene fra Videnskab.dk:

• Dansk HPV-skandale avblåst: Jenter ble ikke syke av vaksinen
• Studie frikjenner HPV-vaksinen for en rekke bivirkninger

Denne studien, publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology, som motbeviser spekulasjonene, peker imidlertid på en annen bekymringsverdig tendens.

Et stadig stigende antall pasienter som er mellom 11 og 17 år gamle, ble mellom 2000 og 2014 behandlet ved sykehuset med uforklarte symptomer som hodepine, magesmerter, generell utilpasshet, høyt blodtrykk eller rask puls, viser data fra studien.

Men stigningen startet lenge før HPV-vaksinen ble introdusert i Danmark i 2009.

Under kan du se grafer over stigningen i antallet danske tenåringer som har blitt behandlet på sykehuset på grunn av magesmerter og generell utilpasshet. Lignende stignigner ser vi ved andre uforklarlige symptomer. (OBS: Tallene er ikke justert for befolkningsvekst, men ifølge forskerne har antallet unge mellom 11 og 17 år vært noenlunde stabilt i perioden).

Antallet jenter og gutter mellom 11 og 17 år som behandles på sykehuset med uforklarlige symptomer – som ikke skyldes en avgrenset diagnose – steg jevnt og trutt mellom år 2000 og 2014. Her ser vi stigningene i antallet sykehuskontakter på grunn av magesmerte og generell utilpasshet. Tallene er fra en ny studie publisert i American Journal of Epidemiology. (Grafikk: videnskab.dk)

Reagerer unge raskere på symptomer?

En forklaring på utviklingen kan være at plager tas mer alvorlig.

Vår kulturelle forståelse av sykdom og helse kan ha endret seg, slik at vi i dag reagerer raskere på symptomer enn vi gjorde tidligere, spekulerer Charlotte Ulrikka Rask.

– Kanskje har det skjedd noe med de unges kroppsoppfatning. Kanskje aksepterer de i mindre grad symptomer enn tidligere og søker raskere lege. Men det er det fortsatt ikke forsket på, sier hun.

Tenåringer har flere symptomer

Andre studier av barn og unges helse indikerer også at et stigende antall har symptomer av ulik art. Det gjelder for eksempel studien av skolebarn som du kan lese om i faktaboksen under.

Kanskje er tenåringer mer belastet enn tidligere.

– Det ville være opplagt å undersøke. Og i så fall: Hva er det som belaster dem? sier Rask.

En tredjedel rammes

I forskningen anslås det at om lag 25–30 prosent av alle barn og unge i en gitt befolkning opplever å ha et symptom som ikke skyldes en velbeskrevet sykdom. Jenter rammes oftere enn gutter.

Omkring en tredjedel av dem oppsøker lege på grunn av symptomene. Halvparten blir symptomfrie innen seks måneder.

4 til 10 prosent får alvorlige og behandlingskrevende symptomer som fortsetter i måneder eller år, og som rammer livskvalitet hverdagsliv hardt, står det i boken Understanding Uniqueness and Diversity in Child and Adolescent Mental Health.

Hva kom først?

Det er usikkert om de symptomene pasientene har, er forårsaket av skader i kroppen – for eksempel i immunforsvaret, i hjernen eller i stoffskiftet.

Funksjonelle lidelser kan være forbundet med endringer for eksempel i immunsystemet, stoffskiftet og i det autoimmune nervesystemet, står det i den vitenskapelige litteraturen.

Men det er uvisst om skadene er forårsaket av sykdommen. For eksempel kunne man forestille seg at kroppens biologiske systemer – for eksempel stoffskiftet – tar skade av at pasientene slutter å være fysisk aktive fordi de er redde for å forsterke symptomene.

Svar er kanskje på vei

En gruppe danske forskere har satt som mål seg å finne svar på slike spørsmål: De er i gang med en langvarig studie der de samler inn helsedata om et stort antall mennesker – både friske og folk med funksjonelle lidelser – og følger dem over tid.

Formålet er blant annet å finne ut hvordan pasienter med ulike funksjonelle lidelser skiller seg fra de som er friske.

Forskerne fra Frederiksberg Hospitals Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse har samlet inn spørreskjemasvar, blodprøver og andre biologiske prøver fra 10 000 dansker. Alt sammen har de samlet i en stor biobank.

Analyser av dataene og de biologiske prøvene skal bidra til «kunnskap om de funksjonelle lidelsene på samme nivå som for andre kroniske sykdommer», framgår det av prosjektets hjemmeside.

Tomt for penger

Prosjektet, som kalles DanFunD, har vært finansiert av Trygfonden og Lundbeckfonden. Men nå er de midlene brukt opp, sier forskningsleder Torben Jørgensen.

– Det er veldig dyrt å undersøke dette, forteller Jørgensen, som er seniorforsker og professor emeritus i epidemiologi.

– Hva det henger sammen med, vet vi ikke, men vi har materiale til å få større forståelse av funksjonelle lidelser. Vi oppfordrer dessuten utenlandske kolleger om å gå i gang med lignende studier, slik at vi kan bygge opp solid kunnskap.

Symptomer har en årsak

Morten Sodemann, som er klinisk professor i infeksjonsmedisin ved Syddansk Universitet og leder av Indvandrermedicinsk Klinik ved Odense Universitetshospital, har tidligere skrevet et kritisk innlegg om helsevesenets behandling av pasienter med funksjonelle lidelser.

Han mener at helsevesenet ikke kan håndtere pasientene fordi legene har blitt så spesialisert – at de ikke vet hva de skal gjøre med mennesker som ikke har en kjent sykdom.

– Vi må bruke tid på å snakke med dem og lytte til dem, sier Sodemann.

Pasientgruppen er sammensatt

På innvandrermedisinsk klinikk kommer det også pasienter med uforklarte symptomer og funksjonelle lidelser.

– Det er en veldig sammensatt gruppe. Mange av dem har psykiske og sosiale problemstillinger. Noen har en alvorlig depresjon, psykiske arr fra barndommen eller posttraumatisk stress. Man sier at sykdommer aldri kommer som lyn fra klar himmel. Alle diagnoser har en forklaring, sier Sodemann.

– Det er ekstremt viktig å anerkjenne pasientenes opplevelser. Hvis man ikke får en god dialog, risikerer man at de begynner å tro at det for eksempel er en vaksine som har gjort dem syke, og at de søker alternative behandlinger på tvilsomme klinikker i utlandet.

Hysterisk og oppmerksomhetssøkende?

I boken Understanding Uniqueness and Diversity in Child and Adolescent Mental Health, beskriver Charlotte Ulrikka Rask hvordan den tolv år gamle jenta og foreldrene hennes føler de blir behandlet av helsevesenet:

«Anne har blitt undersøkt mange ganger av ulike medisinske eksperter, men det er ingen organisk forklaring på symptomene. En psykiatrisk studie har heller ikke vist tegn på at symptomene er et uttrykk for angst eller depresjon står det i pasientbeskrivelsen», som fortsetter:

«Anne og moren hennes har en følelse av at legene oppfatter henne som hysteriske og oppmerksomhetssøkende. Hun har prøvd fysioterapi, ulike smertestillende piller og ulike former for alternativ behandling, men har bare fått kortvarig effekt av det.»

Referanse:

M. Hodes mfl: «Understanding Uniqueness and Diversity in Child and Adolescent Mental Health», Elsevier 2018. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.