TV-en forstyrrer barna

Står TV-en på og surrer fra tidlig ettermiddag til kveld, mens ungene leker? På tide å skru av.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Et TV-apparat som til stadighet står på i bakgrunnen har negative effekter på samspillet mellom foreldre og barn, ifølge den nye studien, som er publisert i Child Development.

At barnet ikke følger med på det som skjer på skjermen, og bare leker rundt i boligen, teller ikke i formildende retning.

Kvaliteten på samspillet faller

Ingen ser på, men ingen slår av. Det framstår både velkjent og som et paradoks. 

Ett av tre barn under tre år opplever at foreldrene har TV-en påslått nesten hele tiden, eller alltid. Det er situasjonen i USA. Gjennomsnittsnordmannen ser 2 timer og 22 minutter hver dag, ifølge Norsk mediebarometer (2008).

Foreldre blir mindre aktive i samspillet med påslått TV. De er heller ikke like oppmerksomme og gir sjeldnere respons til barnet. Da faller også kvaliteten på samspillet, viser studien.

Det var dessuten en tydelig tendens at foreldre og barn pratet mindre sammen. Foreldrene snakket  20 prosent mindre med barna mens TV-en surret i bakgrunnen, går det fram av et presseskriv fra Society for Research in Child Development.

- Dårlig samspill en klar risikofaktor

- Funnene i den nye studien sier at TV i bakgrunnen kan virke ødeleggende på samspillet. TV er ikke mitt spesialfelt, men det de amerikanske forskerne peker på, passer godt med tidligere teorier om samspillet mellom barn og voksne, og atferdsvansker, sier forsker John Kjøbli ved Atferdssenteret i en kommentar til studien.

John Kjøbli (Foto: Rukiye Tanatar)
John Kjøbli (Foto: Rukiye Tanatar)

Et dårlig foreldre-barn-samspill er en klar risikofaktor for atferdsvansker hos barn.

- Derfor bør foreldre redusere eller fjerne forstyrrende faktorer som kan øke risikoen. Det kan nettopp være TV i bakgrunnen, eller stress hos de voksne, eller problemer i parforholdet, fortsetter Kjøbli, som forsker på samspillet voksne-barn.

- Det er også et interessant funn at TV i bakgrunnen ødelegger både mengden og kvaliteten på samspillet. At det såpass tydelig virker ødeleggende, kan bidra til økte atferdsvansker hos barn på sikt, sier Kjøbli til forskning.no

Atferdsvansker kan eksempelvis vise seg som sinne og annen aggressiv opptreden.

Observert med og uten TV

- Selv om tidligere forskning har vist at småbarn forstyrres når de leker for seg selv, med påslått TV i bakgrunnen, er dette den første studien som viser betydningen av fjernsynet for kvaliteten og kvantiteten på samspillet mellom foreldre og barn, sier forskerne i presseskrivet fra Society for Research in Child Development

Forskere bak studien kommer fra University of Massachusetts. De har sett nærmere på hvordan 50 ett-, to- og treåringer og foreldrene deres kommuniserer med hverandre både når fjernsynet står på i bakgrunnen, og når den er avslått.

Forskerne gjennomførte et eksperiment der en forelder og sønnen/datteren skulle leke fritt i én time i et rom.

Halve tiden var fjernsynet skrudd av, mens det i andre halvdel stod påslått med et program beregnet for voksne, som for eksempel Jeopardy og Friends.

Så observerte forskerne hvor mye den voksne og barnet snakket sammen, hvor aktiv forelderen var i barnas lek, og i hvilken grad de responderte på hverandres spørsmål og forslag.

Ikke bare et onde

Hvis samspillet mellom foreldre og barn er godt, preges det av at de voksne ser barnet når det gjør noe bra, og at de følger barna på deres premisser, opplyser John Kjøbli.

Et godt samspill vil styrke relasjonen mellom foreldre og barn, og bidra til økt trygghet og en god sosial og følelsesmessig utvikling for barnet.

- Jeg tror vi også skal huske på at TV ikke trenger være et onde. Hvis man sitter sammen og ser programmer beregnet på barn over kortere tidsrom, og bruker TV-en som et læringsinstrument, da kan TV-programmer bli en basis for et godt samspill.

- Temaer fra barne-TV kan for eksempel brukes til diskusjoner og prat med barnet i etterkant. Begrens bruken, ha fjernsynet kun påslått når man virkelig skal se på et program, og vær til stede, avslutter John Kjøbli.

Referanse:

Kirkorian, HL et al., The Impact of Background Television on Parent-Child Interaction. Child Development, Vol. 80, Issue 5, 2009.

Les mer:

Society for Research in Child Development

Atferdssenteret