Befinner poden seg til stadighet foran skjermen med ørneblikk, krampe i skytefingeren og tankene langt inne i en eller annen voldelig actionverden?

Pust med magen.

Antageligvis er det liten fare for at spillinga skal ha noen nevneverdig negativ effekt på aggresjonsnivået eller skoleprestasjonene.

Men dersom barnet har en viss kombinasjon av personlighetstrekk, er det grunn til å passe på, ifølge Patrick Markey fra Villanova University og hans kollegaer.

De har gått igjennom forskning som er gjort på sammenhengen mellom voldsspill og aggresjon, og mener personligheten kan være selve nøkkelen til å forstå hvem som kan få problemer på grunn av spillene.

- Ingen tvil om effekt

- Når du ser på forskningen er det ingen tvil. Voldelige spill fører til aggresjon. Det er helt klart. Men, og det er et stort men, effekten er veldig, veldig liten, sier Markey til Bloomberg Businessweek.

- Tidligere forskning har vist at personlighetstrekk som psykotisisme (kulde, uvennlighet og mangel på medfølelse med andre) og aggressivitet øker de negative effektene av voldelige dataspill, og vi ønsket å finne ut hvorfor, uttaler han i ei pressemelding.

Nå konkluderer forskerne med at personlighetstrekkene våre har svært mye å si for hvordan vi reagerer i møtet med virtuell vold.

Spesiell kombinasjon

Det er ikke slik at ett enkelt personlighetstrekk gir utslag, skriver Markey og kollegaene i en rapport som nylig ble publisert i tidsskriftet Review of General Psychology.

Men en spesiell sammensetning av trekk så ut til å være klart knyttet til en negativ effekt av voldelige spill.

Dette var en kombinasjon av høye skår for nevrotisisme (personen blir lett opprørt, sint, deprimert og følelsesmessig), lave verdier for varme (lite omsorg for andre, likegyldighet overfor andres følelser, kald) og liten grad av samvittighetsfullhet (bryter regler, bryter løfter, handler uten å tenke seg om).

Harmløst for den store hopen

- Det ser ut til at den store majoriteten av individer som blir eksponert for voldelige dataspill ikke blir voldelige i det virkelige livet, skriver forskerne.

Tidligere forskning har antydet at voldsspill er knyttet til fiendtlighet, aggresjon og negative adferdsmønster. Det har ført til en antagelse om at alle eller mesteparten av spillerne før eller senere blir aggressive.

Men denne slutningen kan være uberettiget, mener Markey og kollegaene. Kanskje burde vi være overrasket over at ikke flere voldshandlinger springer ut fra spillinga?

Tatt i betraktning at nær 46 millioner amerikanske hjem huser minst en spillkonsoll, og at mer enn halvparten av spillene på markedet inneholder en eller annen form for vold, burde vi forvente flere voldsepisoder, skriver de.

- Det ser ut til at voldelige dataspill bare har en uheldig effekt på noen individer, og at de som påvirkes har forutgående anlegg som gjør dem mottagelige for slike voldelige medier.

Skolemassakrer

Markey er spesielt bekymret for at et ensidig fokus på de negative effektene av dataspill skal skygge for en av de viktigste årsakene til at noen unge tyr til vold: personlighet.

I forbindelse med skolemassakren ved Columbine High School i 1999 nådde bekymringene for dataspillenes påvirkningskraft nye høyder i USA. Og etter denne hendelsen har mediene i større eller mindre grad knyttet all skyting på skoler til voldsspill.

Men framstillingene tar ofte ikke hensyn til det faktum at gjerningspersonene ofte hadde helt spesielle personlighetstrekk i utgangspunktet, skriver forskerne i rapporten.

- Skolevold som tilskrives vold i media har involvert skyttere som ble beskrevet av seg selv og andre som ekstremt sinte, ondskapsfulle, deprimerte, psykotiske, uregjerlige, redde, aggressive og hatefulle før skyteepisodene inntraff.

Mindre voldelige

Ved å tillegge dataspillene for stor betydning, kan faktorer som kanskje er viktigere komme i bakgrunnen, mener forskerne, og får støtte fra Christopher j. Ferguson ved Texas A&M International University.

- Mye av oppmerksomheten til dataspillforskning har vært negativ, med fokus på mulige skadevirkninger i forbindelse med avhengighet, aggresjon og dårligere skoleprestasjoner, kommenterer han i ei pressemelding.

- Ny forskning har vist at mens dataspill har blitt mer populære, har barn i USA og Europa fått færre adferdsproblemer, de er mindre voldelige og får bedre resultater på standardiserte tester.

- Voldelige dataspill har ikke skapt den generasjonen av problemungdom som man ofte fryktet.

Referanse:

P. M. Markey, C. N. Markey, Vulnerability to Violent Video Games: A Review and Integration of Personality Research, Review of General Psychology, 2010, vol. 14, nr. 2, s. 82–91.