Statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø kommenterer studiebarometeret for 2018 som ble lagt fram tirsdag. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)
Statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø kommenterer studiebarometeret for 2018 som ble lagt fram tirsdag. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Videregående skole forbereder studenter for dårlig på studier

Mange studenter opplever at de er blitt for dårlig forberedt på akademiske ferdigheter, som kritisk tenkning, mens de gikk på videregående skole.

Publisert

Funnene kommer fram i det årlige Studiebarometeret , som ble lagt fram tirsdag av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT).

Under halvparten av studentene ga toppscore (4 og 5) på en rekke spørsmål som gjelder hvordan videregående skole har forberedt dem på akademiske studier. På spørsmål om hvor godt forberedt de er blitt å tenke kritisk, svarte studentene i snitt 3,1 på en skala fra 1 til 5. Over 60 prosent ga en score som var tre eller lavere på dette spørsmålet, så vel som spørsmål om hvor forberedt de var på akademisk tekstforståelse og skriveferdigheter.

– Dette tar vi på alvor, og vi må jobbe fra begge kanter, både i grunnskole og videregående skole og i høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Hun viser til at utvalget som er i gang med å vurdere hele systemet for videregående opplæring, peker på de samme problemene.

– Mer dybdelæring og kritisk tenkning er to av de tingene som skal komme tydeligere fram med de nye læreplanene, sier hun.

Tilfredse studenter

Studiebarometeret viser at det er politistudenter som både er mest fornøyd med undervisningen og generelt er mest tilfreds med studieprogrammet. Også Norges miljø- og biovitenskapelig universitet gjør det bra, mens Oslo Met og Universitetet i Stavanger scorer lavest på generell tilfredshet. Undersøkelsen viser imidlertid at tilfredsheten jevnt over er høy, ifølge oppsummeringen.

Studentene på utdanningene grunnskolelærer, samfunnsøkonomi, medisin og sykepleier er minst fornøyd med undervisningen, basert på spørsmål om hvorvidt undervisningen er engasjerende, formidlingen er forståelig og hvorvidt studentene får delta aktivt.

Tannlegestudenter bruker mest tid

Heltidsstudenter oppgir at de i snitt bruker 34,5 timer i uka på studiene, noe som er litt lavere enn de to foregående årene.

Men det er store forskjeller. På odontologi (tannlegestudiet) bruker studentene nesten dobbelt så mye tid på studiene (47,7 timer) som sosiologistudentene (25,2 timer), ifølge studentenes egne anslag.

Studentene oppgir at de bruker i snitt 7,9 timer på betalt arbeid i løpet av uka.

Om lag 30.000 studenter har svart på undersøkelsen.

Fakta om studenters tilfredshet med ulike studiesteder

Oversikten viser studentenes tilfredshet med ulike studiesteder på en skala fra 1 (lavest) til 5 (høyest)

NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 4,2

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 4,1

Universitetet i Bergen, 4,1

Universitetet i Sørøst-Norge, 4,0

Universitetet i Oslo, 4,0

Universitetet i Agder, 4,0

UiT Norges arktiske universitet, 3,9

Universitetet i Stavanger, 3,9

Oslo Met – storbyuniversitetet, 3,9

Studenter vet ikke hvordan de skal varsle om trakassering

– God informasjon om hvordan studenter varsler når de opplever kritikkverdige forhold burde være helt grunnleggende for utdanningsinstitusjonene. Dette gir dessverre institusjonene et dårlig rykte som uprofesjonelle studie- og arbeidsplasser, sier leder Håkon Randgaard Mikalsen i NSO i en pressemelding.

Studiebarometeret inneholder for første gang spørsmål om varslingssystemer for trakassering, etter forespørsel fra NSO. 37 prosent svarer at de ikke har fått informasjon fra høyskolen eller universitetet om systemet for varsling, mens 34 prosent svarer at de ikke husker. Bare 29 prosent vet hvor de skal henvende seg i tilfelle trakassering og 27 prosent vet hvor de finner informasjon om varslingssystemet.

Undersøkelsen inneholder ikke spørsmål om trakassering i seg selv.

NSO krever strakstiltak fra utdanningsinstitusjonene og ber forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) gjennomgå lovverket.

– Når så mange svarer at de ikke har fått informasjon om systemer for varsling ved trakassering, betyr det at universitetene og høyskolene har en jobb å gjøre, sier Nybø i en pressemelding.

Det har vært flere kjente saker om trakassering på universiteter og høyskoler de siste årene, påpeker Nybø, som minner om at studenter og ansatte har lovfestet rett til fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø.

Undersøkelsen viser at det store forskjeller mellom institusjoner og også ulike utdanningstyper.