Myggarten Anopheles stephensis er kjent for å spre malaria i India. Men den har sjelden vært å finne på det afrikanske kontinentet.

Men nå er larvene dens funnet i mengder i etiopiske byer, ifølge en pressemelding fra Radboud University Medical Center i Nederland.

Det viser seg at den myggen kan formere seg i menneskers vannbeholdere, og den ser ut til å kunne spre de lokale variantene av parasitten som gir malaria.

Det oppdaget forskere ved det nederlandske universitetet og ved Armauer-Hansen Research Institute i Etiopia.

– Må hindre myggen i å spre seg

Myggen er også funnet i bystrøk i Sudan og Djibouti.

Tradisjonelt har det vært mye mindre malaria i byer og tettsteder enn på landet.

Men nå frykter forskerne at den nyankomne myggen vil gjøre malaria til et større problem i byer, enn det har vært hittil.

– Til vår overraskelse, viste den asiatiske myggen seg å være enda mer mottakelig for lokale malariaparasitter enn vår etiopiske myggkoloni. Denne myggen synes å være en ekstremt effektiv spreder av de to hovedartene av malaria, sier professor Teun Bousema ved Radboud-universitetet.

Allerede i 2019 advarte WHO om følgene hvis myggen får spre seg i Afrika.

– En aggressiv tilnærming mot denne myggen er nå en høy prioritet, sier Fitsum Tadesse ved Addis Abeba University, i pressemeldingen.

– Bare hvis vi handler raskt, kan vi hindre spredningen av den til andre urbane områder på kontinentet. Vi må handle målrettet mot mygglarvene på steder der de nå finnes og hindre myggen fra å spre seg over lange distanser, for eksempel via flyplasser og havner.

– Hvis det mislykkes, vil risikoen for by-malaria øke i store deler av Afrika, sier Tadesse.

Parasitt-mutasjoner øker resistens mot behandling

En annen trussel er mutasjoner i malaria-parasitten som kan gjøre den mer motstandsdyktig mot en forebyggende malariamedisin som brukes av gravide og barn.

Det viste en studie publisert på 2020s siste dag, i tidsskriftet PLOS Genetics.

Mutasjonene er allerede utbredt i landene som kjemper mot malaria, ifølge forskerne.

Bare én godkjent vaksine

Inntil for få år siden fantes det ingen godkjente vaksiner mot malaria.

Fortsatt finnes det bare én. Den heter Mosquirix og gis nå til barn i Kenya, Malawi og Ghana, som et pilotprosjekt. Målet er å vaksinere 360 000 barn i disse landene innen utgangen av 2022.

Problemet er at denne vaksinen bare har en 30 prosent beskyttelse etter fire doser, mot alvorlig malaria. Og beskyttelsen varer bare i fire år, ifølge Science.

Til sammenligning tyder studier av koronavaksinene Pfizer og Moderna har en beskyttelsesgrad på opp mot 90 prosent.

AstraZeneca-vaksinen ligger lavere, på 59,5 prosent. Men alle de tre vaksinene ser ut til å ha relativt lik beskyttelse mot alvorlig sykdom, ifølge FHI.

Hvorfor fortsatt ingen god vaksine?

Malaria tar livet av 400 000 mennesker hvert år. 67 prosent av de som døde av malaria i 2019, var barn under fem år, ifølge The Guardian.

Det er flere grunner til at vi ikke har vaksiner som kan utrydde sykdommen, for eksempel mangelen på et tradisjonelt økonomisk marked for vaksinen – og få utviklere, ifølge amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

Men i tillegg er det teknisk komplisert å lage en effektiv vaksine mot malariaparasitten.

Minst fem arter av parasitten Plasmodium kan gi malariasykdom. Men den mest dødelige heter P. falciparum.

Plasmodium er organismer som har eksistert i flere titalls millioner år og har antakelig vært en plage for mennesker så lenge vi har eksistert, ifølge Science.

Og på den tiden har parasitten utviklet flere verktøy for å overleve. Den har flere ulike stadier i livssyklusen sin og forandrer seg stadig.

I tillegg lever malariaparasitten inne i de røde blodcellene i blodet. Den kommer ikke i direkte kontakt med antistoffene som kroppen mobiliserer mot den.

RNA-vaksiner kan lure parasitten

Som om ikke det var nok, skiller parasitten ut et protein som hindrer kroppen i å lage viktige immunceller – og dermed et godt forsvar mot parasitten.

Men utviklingen av RNA-vaksiner mot koronaviruset gir håp om mer effektive vaksiner mot malaria også.

RNA-vaksiner er som en melding til cellene med informasjon om hvordan de bør bygge forsvaret sitt mot en sykdom. Tradisjonelle vaksiner introduserer kroppen for en liten dose selve sykdommen, i svekket eller død versjon.

Forskere ved Yale University har hittil testet en RNA-malariavaksine på mus og fått lovende resultater, meldte NRK tidligere denne måneden.

RNA-vaksine kan gjøre at kroppen lager antistoffer mot malaria, uavhengig av malaria-parasittens protein, mener forskerne.

– Det er en lang vei fra forsøk på mus, til bruk på mennesker. Hvis de lykkes, er det et enormt medisinsk fremskritt, sa Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til NRK.

les også

Blodet ditt er et kraftmåltid for myggen