Omsorgssvikt mot små barn får konsekvenser som følger barna også når de blir større. Alt fra å løse problemer til å huske ting kan være vanskeligere for disse barna. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)
Omsorgssvikt mot små barn får konsekvenser som følger barna også når de blir større. Alt fra å løse problemer til å huske ting kan være vanskeligere for disse barna. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)

Barnehjem påvirker hjernen til rumenske barn helt til tenårene

Barn i Romania utvikler seg dårligere om de har bodd på store institusjoner enn hos sin egen familie. Det er fortsatt forskjeller mellom ungdommene når de er 16 år gamle, viser en studie av 208 barn.

Published

Bildene fra rumenske barnehjem rystet en hel verden rundt 1990. Fattigdommen og mangelen på omsorg var stor på institusjonene under diktatoren Nicolae Ceauşescus regime.

Ved årtusenskiftet var det fortsatt en del som manglet ved seks offentlige barnehjem i den rumenske hovedstaden Bucureşti. Det var få ansatte per barn, og barna fikk lite sosial, følelsesmessig og språklig stimuli. De tilbrakte mye av de to første leveårene i en barneseng.

The Bucharest Early Intervention Project har fulgt noen av disse barna i mange år. Gjennom flere studier har de blant annet vist at omsorgssvikten gir økt risiko for fysiske helseproblemer som forkorter livet, og at den kan skade hjernen.

Sammenligner barnas utvikling

Nå har forskerne fulgt barna enda lenger, helt til de var 16 år.

Alle barna bodde i utgangspunktet på barnehjem. Da noen av småbarna skulle få komme i fosterhjem, sørget forskerne for at det var tilfeldig hvilke av de 136 barna som ble plassert i fosterhjem og hvilke som forble på barnehjemmet.

Slik kunne de sammenligne barnas utvikling, og med utviklingen til 72 barn som aldri hadde bodd på institusjon.

Problemene fortsetter

Da barna var mellom 8 og 16 år, skulle de løse ulike oppgaver for å måle blant annet oppmerksomhet, hukommelse og evnen til læring. Dette er ferdigheter som kan få mye å si for alt fra forholdet deres til andre mennesker til hvordan de gjør det på skolen.

Tenåringene som hadde bodd på barnehjem eller i fosterhjem klarte færre oppgaver enn barna som aldri hadde blitt flyttet fra familien sin.

Det ser ut til å være noen endringer i hjernen som ikke lar seg reversere. Mange av problemene som de hadde da de var åtte år, fortsetter langt inn i tenårene.

Og med tida blir barnehjemsbarna hengende enda mer etter på noen områder.

Hjelper fosterhjem?

I dag bor de fleste rumenske barn som er under statlig omsorg, i fosterhjem, ifølge den britiske avisa The Guardian. I Norge er fosterhjem hovedregelen for små barn.

Men hjalp det å bli flyttet tidlig i fosterhjem? Der får barna tettere oppfølging enn på barnehjemmet.

Det var få tegn til at fosterhjem gjorde noen forskjell.

Alle barna i undersøkelsen utviklet seg fra de var 8 til de var 16 år.

Men noen gjorde større sprang enn andre. På noen områder var det de som aldri hadde bodd på institusjon som utviklet seg mest.

Fosterbarna ble på sin side mye bedre til å se, forstå og huske rom og avstand, og til å lære nye ting.

Selv med et dårligere utgangspunkt da de var åtte år, klarte fosterbarna når det gjaldt akkurat disse ferdighetene å ta igjen forspranget til barna som bodde med familien sin – og til barnehjemsbarna, som overraskende nok også hadde et bedre utgangspunkt enn fosterbarna.

Ikke bra å flytte mye

Tidligere har forskerne funnet tegn på at det er best å flytte barna vekk fra barnehjemmene så tidlig som mulig.

Men i denne undersøkelsen var det ingen forskjeller på om barna hadde kommet i fosterhjem før eller etter at de var to år. En forklaring kan være at barna i snitt var ett år og ti måneder da de ble flyttet.

Barna som fortsatt var i samme fosterhjem da de var 16, klarte seg imidlertid litt bedre enn andre fosterbarn, noe som kan tyde på at det ikke er bra å bli flyttet mye rundt.

Dette er en liten studie med til dels svake sammenhenger. Forskerne vet dessuten ikke hvordan de nåværende levekårene til barna spiller inn på for eksempel hukommelse og læring.

Referanse:

Mark Wade mfl: Long-term effects of institutional rearing, foster care, and brain activity on memory and executive functioning. PNAS, online 14. januar 2019. Doi: 10.1073/pnas.1809145116. Sammendrag.