Mange barn stiller opp i forskningens tjeneste forgjeves, viser en amerikansk studie.

Forskerne tok for seg 559 medisinske forsøk på barn som ble påbegynt mellom 2008 og 2010, registrert i databasen ClinicalTrials.gov.

Høsten 2015 prøvde de å finne dem igjen i vitenskapelige tidsskrifter. Dukket de ikke opp i databasesøket, ringte de forskerne bak studiene for å spørre om publisering.

Blant de 455 studiene som da var ferdige, var det mange som ikke hadde blitt publisert.

Nesten fem år etter at studiene var avsluttet, lå nærmere hver tredje studie fortsatt i forskernes skrivebordsskuff.

Bortkastet innsats

En del studier blir aldri ferdige. 19 prosent av forsøkene ble avbrutt. De fleste hadde allerede hentet inn deltakere for å teste en behandling eller medisin.

Det kan være mange grunner til at forskere må avbryte en studie. Her var den vanligste årsaken at de fikk problemer med rekrutteringen av pasienter.

Andre ganger må forskerne stanse fordi de oppdager at behandlingen de tester ikke er trygg for deltakerne. Det kan likevel være nyttig å fortelle andre forskere hva som gikk galt, slik at de ikke gjør den samme feilen.

Også av hensyn til forsøkspersonene, som deltar tross risikoen for ubehag og bivirkninger.

Det skjer langt fra alltid i de medisinske studiene på barn.

Til sammen deltok mer enn 70 000 barn forgjeves fordi forskerne aldri gjorde studien ferdig eller lot være å fortelle om funnene sine.

– Vi må forsikre oss om at når barn deltar i kliniske forsøk, bidrar deres innsats til bredere vitenskapelig kunnskap, sier Natalie Pica ved Boston Children’s Hospital i en pressemelding. Hun er en av de to som har kartlagt hva som skjedde med studiene som ble satt i gang.

Problem ikke bare i medisin

Resultatet er i tråd med en lignende studie fra 2012, og føyer seg inn i rekka av funn fra medisinsk forskning på voksne. Gjennomganger har vist at resultatene fra inntil halvparten av kliniske studier ikke blir publisert.

Forskning.no har også skrevet om dette problemet, i artikkelserien Forskningen du ikke får se.

I en spørreundersøkelse forskning.no gjorde blant norske professorer innen klinisk medisin, oppgir sju av ti at de ikke har publisert forskningsfunnene sine en eller flere ganger.

Problemet er slett ikke spesielt for medisin. Også i fagfelt som sosiologi og i forskning på tospråklighet har det vist seg at mange studier forblir upubliserte.

Legemiddelindustrien publiserer sjeldnere

I den nye gjennomgangen av medisinsk forskning på barn var legemiddelindustrien flinkere til å gjøre ferdig studiene sine enn det universiteter og andre akademiske institusjoner var.

Men når de først var ferdige, var det studier sponset av legemiddelindustrien som oftest havnet nederst i skrivebordsskuffen.

Faren kan være at det bare er de vellykkede forskningsresultatene vi får høre om, der forskerne fant ut at en behandling eller medisin virker.

Flere kartlegginger viser at studier med positive resultater har langt større sjanse for å bli publisert.

Og internasjonale forskningsgjennomganger fra både 2003 og 2012 viser at industrisponsede studier oftere hadde fordelaktige konklusjoner, sammenlignet med studier med andre finansieringskilder. Det tyder på at de negative resultatene aldri når ut i offentligheten.

Referanse:

Natalie Pica og Florence Bourgeois: Discontinuation and Nonpublication of Randomized Clinical Trials Conducted in Children. Pediatrics, august 2016. DOI: 10.1542/peds.2016-0223. Sammendrag.