– Et jod-inntak hos mor lavere enn ca. 150 mikrogram pr dag er assosiert med dårligere prestasjon og mer atferdsproblemer, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Dima Sidelnikov / Shutterstock / NTB scanpix)
– Et jod-inntak hos mor lavere enn ca. 150 mikrogram pr dag er assosiert med dårligere prestasjon og mer atferdsproblemer, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Dima Sidelnikov / Shutterstock / NTB scanpix)

Moderat mangel på jod kan gi store helseskader

POPULÆRVITENSKAP: Jod er nødvendig for både mennesker og husdyr. Struma på grunn av jodmangel hos folk og dyr var et stort helseproblem, men er ikke lenger vanlig. Men fortsatt er jod-inntaket hos mennesker lavere enn ønskelig i Norge og store deler av Europa. Mild til moderat jodmangel hos kvinner i fruktbar alder, kan være kritisk for fostre og spebarn.

Published

Struma forsvant fra det norske helsebildet i 1950-årene da kraftfôret til dyra ble tilsatt jod. Jod går lett over i melka, og dermed hadde man i stor grad løst et mangelproblem hos både dyra og den melkedrikkende delen av befolkningen. Melk og melkeprodukter er vår viktigste jodkilde. Andre gode kilder er sjømat. Hvit fisk, som torsk, har spesielt høyt jodinnhold, mens oppdrettslaks har lite jod. Tang og tare kan inneholde mye jod, og enkelte arter må brukes med forsiktighet for å unngå for høyt inntak av jod. Dette gjelder spesielt gravide.

Jod kom igjen på dagsorden for noen år siden, spesielt takket være studier i Den norske mor og barn-undersøkelsen som viste at mild til moderat jodmangel var utbredt.

Jod inngår i hormonene tyroksin og trijodtyronin som dannes i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene er sentrale i reguleringen av kroppens stoffskifte, energiomsetning og cellulære oksidasjonsprosesser. De er livsviktige for normal vekst og utvikling hos fostre og barn.

Jodmangel er kritisk for fostre og spebarn

Resultater fra blant annet mor og barn-undersøkelsen inngikk i rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» fra Helsedirektoratet i 2016, som slo fast at en stor andel unge kvinner og gravide har urovekkende lavt jodinntak. Nyere studier publisert etter 2016 bekrefter mild- til moderat jodmangel, særlig hos kvinner i fertil alder, gravide og ammende, mens barn og ungdom og voksne menn har tilfredsstillende inntak.

Gjennom stoffskiftehormonene er jod viktig for hjernens utvikling i fosterlivet. Fosteret har ingen egenproduksjon av stoffskiftehormoner før svangerskapsuke 18-20 og er helt avhengig av tilførsel av hormonene fra mor. Konsekvenser av alvorlig jodmangel i fosterlivet er godt dokumentert og omfatter blant annet veksthemning, irreversibel hjerneskade og økt risiko for død i fosterlivet og spedbarnsalder.

Det er betydelig mindre kunnskap om potensielle effekter av mild til moderat jodmangel. Resultater fra dyrestudier indikerer at selv mildere jodmangel i svangerskapet kan gi irreversible forandringer i hjernen og endret atferd og prestasjonsevne hos avkommet.

Flere observasjonsstudier hos gravide med mild til moderat jodmangel finner assosiasjon mellom mors jodinntak i svangerskapet og mål for barnets nevrologiske utvikling, blant annet IQ, skoleprestasjoner, språk og atferd. Et jod-inntak hos mor lavere enn ca. 150 mikrogram pr dag er assosiert med dårligere prestasjon og mer atferdsproblemer, og 2/3 av mødrene i Den norske mor og barn-undersøkelsen hadde jodinntak fra kosten under dette nivået.

Forskningen peker i retning av at det er viktig å sørge for en god jodstatus hos mor før graviditet for å sikre optimal fosterutvikling.

Jod er viktig for beskyttelse mot strålingseffekter

Jod har også andre, viktige funksjoner. Stoffet beskytter mot skadelige effekter av radioaktiv stråling. Tilstrekkelig nivå av stabilt jod i kroppen, hindrer opptak av radioaktivt jod (jod-131) og derved utvikling av kreft i skjoldbruskkjertelen. Utslipp av radioaktivt jod kan skje som følge av nukleære hendelser som reaktorulykker (eksplosjon, brann) eller detonasjon av atomvåpen.

Da Norge er et jod-fattig land, anbefaler Strålevernet for alle under 40 år, gravide, ammende eller som har hjemmeboende barn, å ha jodtabletter hjemme i tilfelle en atom-ulykke. Inntak av en enkelt tablettdose med stor mengde jod skal hindre at radioaktivt jod blir tatt opp i skjoldbruskkjertelen. Men det er viktig å presisere at disse jodtablettene ikke må forveksles med kosttilskudd som inneholder langt mindre mengder jod, og er beregnet for daglig bruk for å sikre et tilstrekkelig inntak hos dem som utelater eller har lavt inntak av melk og hvit fisk.

Forfattere:

Aksel Bernhoft, seniorforsker, Veterinærinstituttet og leder av Komite for geomedisin – mat, miljø, helse, Det Norske Videnskaps-Akademi; Marianne Hope Abel, stipendiat, TINE SA, OsloMet storbyuniversitetet og Folkehelseinstituttet; Jan Alexander, tidligere fagdirektør og professor, Folkehelseinstituttet; Anne Lise Brantsæter, seniorforsker, Folkehelseinstituttet; Lisbeth Dahl, seniorforsker, Havforskningsinstituttet; Helle Margrete Meltzer, forskningssjef, Folkehelseinstituttet; Brit Salbu, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Artikkelen er konklusjoner fra et symposium om jod og selen i regi av Komite for geomedisin – mat, miljø, helse, Det Norske Videnskaps-Akademi 30. oktober 2018.