Mange småbarnsforeldre er ikke bare opptatt av hva som er best for barna. De er også opptatt av å gjøre det som er best for miljøet.

Derfor kan storforbruk av bleier være en vond og voksende belastning på samvittigheten. For hvor mange bleier bruker et barn i løpet av sitt bleietrengende liv?

Cirka 6000 stykker, ifølge tall fra en undersøkelse Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjorde i 2010.

Hva om de fleste av disse var miljøvennlige?

Byttet ut med potet og hvete

For at bleier skal absorbere tiss og bæsj så godt som mulig, inneholder de noe som kalles superabsorbenter.

Dette er små korn som kan absorbere svært store mengder væske og som oftest er laget av petroleumsolje.

De brukes i en rekke andre produkter, som for eksempel bygningsmaterialer, sanitetsbind og andre helseprodukter.

Proteiner kan også brukes som superabsorbenter

Nå har forskere ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) og Kungliga Tekniska högskolan (KTH) byttet ut disse kornene med noen som heller er laget av hvetegluten og proteiner fra poteter.

Disse proteinene har nemlig lignende absorberende egenskaper, og kan også brukes til å lage superabsorbenter.

I tillegg er de biologisk nedbrytbare, har et lavt karbonavtrykk og absorberer bæsj, tiss og blod raskt.

Bør ikke konkurrere med mat

– Proteiner er interessante fordi de har så mange forskjellige egenskaper og kan struktureres på så mange forskjellige måter. Dette gjør dem unike som biomolekyler, sier Eva Johansson, professor ved SLU i en pressemelding.

Hun mener det er lurt å bruke produkter fra landbruks- og matproduksjonen som i dag bare kastes eller som ikke brukes til mat.

Fra forskning til butikkhylle

Så hvor lang tid tar det før vi kan kjøpe disse miljøvennlige, superabsorberende bleiene i butikken er i Norge?

– Veien fra forskningsprosjekter til produkter er ikke helt enkel eller rett fram, skriver Eva Johansson i en epost til forskning.no.

Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Det kan nemlig ta lang tid fra forskere tester ut geniale nyvinninger til forbrukeren faktisk kan kjøpe det i butikkene.

De selvoppløsende japanske bleiene for eksempel, som både kan graves ned og brennes uten at det frigis skadelig gass, er ennå ikke å finne i norske butikker. De ble utviklet av forskere i 2003.

De må også være økonomisk bærekraftige

Det er nemlig ikke åpenbart at bleiene er verken økonomisk eller økologisk bærekraftige, selv om de er miljøvennlige, forklarer hun.

Det må de bruke mer tid på å finne ut av.

For eksempel, hva om bleiene veier for mye? Det er ikke sikkert de er konkurransedyktige sammenliknet med de lette og behagelige engangsbleiene. Forskerne må også dobbeltsjekke at barna ikke får allergiske reaksjoner av de nye superabsorbentene.

Krever også politisk vilje

Et annet aspekt som kan skape forsinkelser, er politikk:

– Når vil det komme et forbud mot dagens superabsorbenter i bleier? spør Johansson.

Først da vil produsentene kanskje se seg om etter alternativer, tror hun.

Vi kan derfor regne med at det vil gå noen år før vi kan forvente å se de nye, miljøvennlige bleiene i butikkhyllene.

Johansen sammenligner det med havremelken:

– Når jeg skal svare på spørsmål om tidsaspekter, nevner jeg vanligvis første gang jeg hørte om havremelk fra Oatley. Det var i 1995 på en konferanse i Australia, og jeg og de fleste andre rundt meg forsto ikke poenget med den i det hele tatt, forteller hun.

Nå har havredrikken vært i butikkene i flere år, men det hele startet altså så tidlig som begynnelsen av 90-tallet. Hvor lenge vi må vente på de miljøvennlige bleiene, er derfor vanskelig å si, ifølge Johansson.

Referanse:

Eva Johansson m.fl: Funksjonaliserte proteinsuperabsorbenter med høy kapasitet fra et landbruksprodukt: en vugge-til-vugge tilnærming. Advanced Sustainable Systems. August 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Les også:

Så mange angrer på at de fikk barn