Barnehage er svært positivt for barn i lavinntektsfamilier, viser forskning. Men mange av barna i fattige familier går ikke i barnehage, sammenlignet med andre inntektsgrupper. Mari Rege, Kjell Gunnar Salvanes og resten av en ekspertgruppe har derfor et nytt forslag for å få flere barn inn i barnehagen.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Fattigdom går i arv. Forskerne mener de vet hva som kan bryte sirkelen
Andelen barn som lever i fattigdom i Norge, kan halveres her og nå om vi øker barnetrygden. Men på lang sikt er det et annet tiltak som har aller mest effekt, slår forskerne fast.
Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense. De som regnes som fattige, har betydelig mindre ressurser og dermed lavere velstandsnivå enn det som er vanlig i samfunnet.
Statistisk sentralbyrå måler i hovedsak lavinntekt for barnefamilier ved å beregne andel og antall barn som bor i husholdninger med 60 prosent av medianinntekten, fratrukket skatt. Det er også vanlig å ta utgangspunkt i at inntekten er lav over en periode. Personer som over tre år tilhører en husholdning med en gjennomsnittlig inntekt under 60 prosent av tilsvarende median, regnes å være i vedvarende lavinntekt.
Kan halvere barnefattigdommen
Utvalget har kommet fram til at det beste og mest treffsikre virkemiddelet er å øke barnetrygden betydelig. Men barnetrygden, slik den er i dag, er svært dyr. Den gir også begrenset økonomisk støtte til de fattigste familiene.
Ekspertgruppen foreslår derfor å skattlegge barnetrygden som om den var en inntekt. Da må de rikeste betale mer i skatt, og barnefamiliene med lave inntekter vil få en solid inntektsøkning.
På denne måten regner de seg fram til at andelen barn som bor i fattigdom, kan halveres i Norge.
Usikre på langtidseffekten
En økning i barnetrygden vil ha kortsiktig effekt på barnas livskvalitet, viser forskning. Det er mindre sikkert at det vil ha effekt på lang sikt.
Forskningen er derimot tydelig på at et annet tiltak som utvalget foreslår, har stor effekt over tid, nemlig å få flere barn inn i barnehager.
– Det aller mest effektive tiltaket for å forhindre at fattigdom går i arv, er at flere barn går i barnehage, slo Kjell Gunnar Salvanes fast under økonomifestivalen Kåkonomics i Stavanger i forrige uke.
Dette har vi mye god forskning på internasjonalt og ikke minst fra Norge, ifølge professoren ved Norges Handelshøyskole. Han har vært et av medlemmene i utvalget.
På Kåkånomics fortalte han og Mari Rege om kunnskapsgrunnlaget for utvalgets arbeid. Rege er professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger og har ledet ekspertgruppen.
Ny modell for barnehageopptak
Utvalget foreslår å innføre en ny modell for barnehageopptak.
Slik er reglene i dag
Alle barn har rett til plass i barnehage det året de fyller ett år, ifølge barnehageloven. Dette gjelder så lenge de er født fra og med januar til og med november. Barn som fyller år innen utgangen av august, skal ha plass fra august. De som fyller år i en av de tre påfølgende månedene, skal ha barnehageplass innen utgangen av bursdagsmåneden. Barn som er født i desember, har krav på barnehageplass først i august det påfølgende året.
Kilde: Lovdata
De vil at alle barn skal ha rett til barnehage fra den måneden barnet fyller ett år.
Tilbudet om plass skal komme automatisk, og alle skal ha rett til gratis kjernetid.
De anbefaler at den nye modellen innføres trinnvis, både for å få nok ansatte i barnehagene og fordi det koster mye penger.
Annonse
Barnehagen reduserer ulikhet
Henrik Zachrisson er professor ved Universitetet i Oslo og har også vært del av ekspertutvalget.
Han har forsket mye på barnehager og sosial ulikhet og er ikke i tvil om at hvis dette innføres, kan det bidra til å bryte sirkelen med at fattigdom går i arv.
Han har sammen med kolleger brukt barnehageutbyggingen for ett- og toåringer på 2000-tallet som et naturlig eksperiment. Barnehagedekningen for denne aldersgruppen økte da fra 30 til 80 prosent på noen få år.
Da fant forskerne ut at de barna som gikk i barnehage før de var 18 måneder, fikk bedre språkutvikling som treåringer enn dem som ikke gikk i barnehage.
I tillegg ble den sosiale ulikheten mellom barn fra familier med kort og lang utdanning kraftig redusert.
På nasjonale prøver i 5. klasse ble den redusert med inntil 50 prosent.
Høyere lønn og mer utdanning
I andre norske studier, blant annet med data fra Oslo, finner forskerne samme type effekt i kartleggingsprøver i skolen. Barnehagen utjevnet sosiale forskjeller.
I tillegg har vi langtidsstudier i Norge tilbake til slutten av 1970-tallet, forteller Zachrisson.
Disse viser at de som startet i barnehager da, fikk litt høyere lønn, mer utdanning og tettere tilknytning til arbeidslivet enn dem som ikke gikk i barnehage, forteller han.
Hvorfor betyr barnehagen så mye?
Annonse
Disse studiene er dessverre ikke egnet til å si så mye om hva det er som gir denne effekten. Men Zachrisson mener at det ikke er noen grunn til å tro at det er en aktiv, skoleorientert læring i barnehagene som gjør at forskjellene mellom barna blir mindre.
Forsker Henrik Zachrisson har levert noe av kunnskapsgrunnlaget til ekspertutvalget, som han også har vært en del av.(Foto: Shane Colvin)
– Pedagogikken i norske barnehager har hele tiden vært dypt forankret i en tradisjon der leken har stått sterkt. Spesielt når det gjelder de yngste barna, tror vi derfor at det handler mer om den læringen som skjer når barn er sammen med andre barn og når de leker under voksen veiledning.
Leken må tilpasses barnas alder
Forskerne tror dette legger grunnlaget for bedre læring når de begynner på skolen.
– Samtidig vet vi at lekbaserte, strukturerte, pedagogiske opplegg blant de eldste barna i barnehagen har god effekt. Det er viktig at de læringsopplevelsene barna har i barnehagen, er tilpasset deres alder. Toåringer og femåringer leker og lærer på ulike måter, sier Zachrisson.
Forskning fra andre land tyder på at det også kan handle om at barnehagebarn lærer seg å fokusere tanker og oppmerksomhet, løse problemer sammen med andre og dyrke nysgjerrigheten, forteller han.
Stor forskjell på barnehagebarn
Det er store sosiale forskjeller i hvilke barn som er i barnehagen i Norge. Særlig gjelder det blant de minste.
Bare 60 prosent av ett- og toåringene i fattige familier går i barnehage. Det samme gjelder 90 prosent av resten av barnefamiliene.
For tre- til femåringene er tallet 93 prosent, sammenliknet med 99 prosent i andre barnefamilier.
– Det er flere grunner til det. Kontantstøtten en av dem, mener Mari Rege.
Utvalget foreslår derfor å fjerne denne.
Annonse
Komplisert å søke
Ekspertutvalget foreslår at tilbudet om barnehageplass skal komme automatisk. Zachrisson forteller at ingen har forsket på effekten av direkte opptak i barnehagen. Men han har tro på forslaget.
– Vi vet at mange opplever at søknadsprosessen er komplisert. Jo mer komplisert det er å søke på noe, jo færre er det som benytter seg av et tilbud. Dette viser forskning, forteller han.
– Det er de som har lite overskudd, lite kunnskap og manglende språkkunnskap som i minst grad ender opp med å benytte seg av et søknadsbasert, offentlige tilbud.
Det aller meste av økningen i barnefattigdom vi har hatt de siste 20 årene, kan forklares av økt innvandring, ifølge forskerne.
At barn med innvandrerbakgrunn i mindre grad går i barnehage, kan handle om kultur og tillit, mener Zachrisson.
Mange innvandrere er skeptiske til barnehager. Tilliten til det offentlige systemet er mindre, og ideen om en offentlig, norsk barnehage er fremmed.
Men det kan også handle om mangel på informasjon, mener han.
Det kan derfor vært en god idé å tilpasse et slikt automatisk opptak til de store språkgruppene, sånn at informasjonen blir mer tilgjengelig, mener han.
Må få mer penger
I arbeidet med rapporten har forskerne gått i dybden i norsk og internasjonal forskning for å forstå hvorfor fattigdom går i arv og hva det er mulig å gjøre med det.
En av forklaringene er at fattige familier lever under et konstant stress. De er hele tiden urolige for hvordan de skal få betalt neste regning eller hvor de skal bo neste år.
Annonse
Dette påvirker levekårene deres og gjør at foreldre ikke klarer å følge opp barna sine på samme måte som foreldre med god økonomi.
Sånn går fattigdom i arv
Mange barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, har det fint, minner forskerne om.
Men i gjennomsnitt har disse barna mye dårligere oppvekstsvilkår enn andre barn. De deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter, har dårligere relasjoner til medelever og lærere, og de opplever mindre mestring på skolen.
De fullfører også i mye mindre grad videregående skole, og det er mye mindre sannsynlig at de er i jobb som voksne.
I tillegg har de økt risiko for dårligere psykisk og fysisk helse i livet.
– Sånn går fattigdom i arv, sier Rege.
Flere tiltak bør prøves ut
Årsakene til fattigdom er sammensatte og kompliserte.
Ekspertgruppen mener derfor at det må mange virkemidler til. De foreslår derfor også i rapporten å prøve ut tiltak for å inkludere flere barn i fritidsaktiviteter og at familiekoordinatorer følger opp familiene tett. Dette har blitt prøvd ut i et prosjekt på Sørlandet, skrev forskning.no om nylig.
Men det er på effekten av å gå i barnehage at forskningen er mest solid, slår de fast.
