Gjør lite for å inkludere fedre

Kommunale tjenester som barnehager og helsestasjoner legger lite til rette for at fedre skal involvere seg mer og bruke mer tid på barna.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rapport

Rasmussen Paal, Pål Klethagen og Helge Svare: «Bærekraftige familier - likestilte livsløp». Arbeidsforskningsinstituttet 2010.

Prosjektet er gjort på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).

Rapporten kan lastes ned i pdf-versjon fra BLD.

Det viser en studie av hvordan det kommunale tjenestetilbudet påvirker sjansene for at menn lykkes med å være likestilte partnere.

– En familie etableres i det øyeblikket mor blir gravid, men dette tas det ikke høyde for i verken budsjetter, veiledninger eller planlegging av tilbudene. Man snakker om rettigheter til mødre og fedre, i stedet for å bruke familien som begrep, sier Paal Rasmussen.

Han har ledet forskningsprosjektet «Bærekraftige familier – likestilte livsløp» som ble utført ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo.

Far er for dårlig inkludert i det kommunale tjenestetilbudet. Dette kan løses ved at tilbud rettes mot familien som helhet heller enn mot det enkelte familiemedlem, mener Paal Rasmussen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I prosjektet fant forskerne at fedre i liten grad er inkludert i kommunale tjenester.

– Tilbud rettes ikke mot familien, men mot mor eller barn. For eksempel har mange barnehager bare plass til ett navn på kontaktskjemaet. Da ender de fleste med å skrive inn bare mors navn, og resultatet er at far ikke kontaktes når barnet er sykt og må hentes, påpeker Rasmussen.

Verstingen helsestasjonen

Helsestasjonen er et annet sted hvor forskerne fant at far ikke blir inkludert.

– Helsestasjonen er en «versting» når det gjelder å gi et kjønnsnøytralt tilbud. Her er tilbudet rettet mot barn, med mor som følgesvenn. Far kommer inn bare dersom han selv er spesielt motivert.

– De færreste helsesøstre avtaler for eksempel at far skal være til stede når hun kommer på hjemmebesøk, og det finnes heller ingenting i instruksene om at dette skal gjøres, sier forskeren.

I rapporten påpeker forskerne også at helsestasjoner er veldig feminint innredet, og at dette ikke virker inkluderende på fedre. Rasmussen mener at dette kan bedres dersom man ser på familien som enhet, i stedet for å rette tilbud mot mor, far eller barn som enkeltindivid.

– Resultatet blir at man hele tiden må huske på at fedre skal inkluderes. Et tilbud rettet mot familien som helhet vil likestille fedre og mødre, sier Rasmussen.

Sjefer positive til spesialordninger

I en annen del av prosjektet valgte forskerne to arbeidsplasser hvor ledelsen forpliktet seg til å tilrettelegge for småbarnsfedre ved behov.

Det ble organisert pappagruppesamtaler på arbeidsplassen der fedre kunne diskutere balansen mellom arbeid og familie, og denne balansen ble også gjort til tema i medarbeidersamtale med sjefen.

I tillegg ble det organisert familie- og samlivskurs hvor fedrenes partner deltok.

– Grunnen til at vi ville bringe inn mor, er at balansen mellom jobb og familie bør vurderes av flere enn arbeidstakeren selv.

– I pappagruppesamtalene ble det diskutert hvordan dette best kunne gjøres, og man ble enige om at det skulle sendes et brev til både den ansatte og partneren som oppfordret dem til å diskutere dette på hjemmebane, sier Rasmussen.

Tilpasset for industriarbeidere

Et prøveprosjekt har vist at selv på tradisjonelle mannsarbeidsplasser med skiftarbeid er det mulig å få til spesialløsninger slik at fedre kan rekke barnehagen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

For å få bredde i resultatene, ble to ulike steder i landet valgt ut, og ulike typer virksomheter. I Asker kommune ble prosjektet gjennomført på Asker kulturhus og på industribedriften Boliden i Odda kommune.

– Effekten av prosjektet var veldig god. Selv blant industriarbeiderne, som man gjerne tenker på som tradisjonsbundne, og som i alle fall har en låst arbeidstid i og med at de jobber i skift, klarte vi å få til ordninger med tilpasset arbeidstid.

– På den måten kunne småbarnsfedre for eksempel begynne skiftet sitt litt senere så de kunne levere i barnehagen, forteller Rasmussen.

«Ta ned heltene»

I Asker kulturhus var behovene noe annerledes enn i industribedriften. Etter en gjennomgang av rutinene fant man at flere ansatte måtte få opplæring i viktige funksjoner, slik at ikke enkelte ble uunnværlige.

Det ble også lagt vekt på å «ta ned heltene», det vil si en holdningsendring mot personer som lot jobben spise seg inn i privatlivet ved å jobbe mye overtid.

For enkelte grupper ble det også innført «ønsketurnus», det vil si at de ansatte selv i større grad får påvirke hvilke vakter de får.

Sjefene mest positive

– Når man kommer med en ny idé, så er folk både nysgjerrige og skeptiske. Men når de ser hvordan det fungerer i praksis, blir de kjempefornøyde, sier Rasmussen.

- Arbeidstakere forventer ikke at sjefen vil prioritere på denne måten. Men sjefene var faktisk de mest positive i vårt prosjekt, sier han.

– Hvorfor rettet dette prosjektet seg kun mot fedre?

– Det er så mange ordninger for mødre. Alle vet at en mor trenger tid til barna sine. Problemet er at fedrene svikter familien ved å være fraværende. Det blir tydelig blant annet i forbindelse med skilsmisser, avslutter Rasmussen.

 

Powered by Labrador CMS