Å være kresen betyr at du har sterke preferanser for hvilken mat du vil spise. Men hvorfor er noen så kresne? Og hvilken betydning har det?

Birger Svihus forsker på ernæring hos mennesker og husdyr ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet. Han tror at en viktig grunn til at folk er kresne, er at de ikke har lært seg å sette pris på maten fra tidlig alder av foreldre og andre voksne.

Svihus forteller at det er gjort et forsøk på gravide kvinner der noen av dem drakk gulrotjuice hver dag under eller etter graviditeten, og noen gjorde ikke det.

Etter babyene ble født skulle de smake på gulrot. Da viste det seg at babyene som var født av kvinner som drakk gulrotjuice, likte gulrot bedre enn babyene som var født av kvinner som ikke drakk juice.

– Dette illustrerer betydningen av å bli preget for nye smaker gjennom å ha erfart smaken i tidlig alder, sier Svihus.

Forsøket Svihus prater om ble gjort av amerikanske forskere i 2001, og studien er publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Foreldrenes valg av mat

Svihus tror at foreldrenes matvalg og holdning til mat har stor betydning.

– Noen typer mat, som for eksempel grønnsaker, kan ha smaker som barn reagerer negativt på. En teori på hvorfor barn reagerer sånn på noen grønnsaker er at reaksjonene er en advarsel fra kroppen om at matvarene kan være giftige eller skadelige, selv om de egentlig ikke er det, sier Svihus.

Han tror at hvis foreldrene alltid er positive til å skulle smake på nye ting, vil dette smitte over på barna.

– Små barn hermer etter andre. Om foreldrene sier så gøy med ny mat! Jeg gleder meg til å smake så kan dette ha mye å si for å lære barna å like maten og ikke være kresne, sier Svihus.

– Vi lever i et velferdssamfunn

Annechen Bahr Bugge er forsker ved OsloMet og forsker på problemstillinger knyttet til mat og spisevaner.

– Jeg tror det vi i dag kaller for kresenhet kommer av at vi lever i et velferdssamfunn. Vi kan plukke og velge som vi selv vil fra øverste hylle og har ingen begrensninger på hva slags mat vi kan velge å takke nei til, sier Bugge.

Hun er enig med Svihus i at foreldrene har stor påvirkning på barns kosthold, og at hvis foreldrene er positive til å prøve ny mat, så kan barna også bli det.

– Vi lar barna bli kresne ved at restauranter tilbyr barnemenyer med kun pommes frites, pølser og kylling når det egentlig er annen mat de kan like på menyen, sier Bugge.

I 2020 forsket Annechen Bahr Bugge på barn og unges spise- og drikkemønster. Både foreldre og barn ble spurt om barna var kresne, hvor ofte de spiste ulike typer mat som for eksempel fisk, kornprodukter og meieriprodukter og om de hjalp til i matlagingen.

– Ifølge det forskningsprosjektet kan det virke som at barn som er med i matlagingen, er mindre kresne, sier Bugge.

Hun tror det kan ha noe med at da ser barna hvordan alt blir tilberedt og de har kontroll over hva som er i de ulike rettene.

Du kan lese 2020-rapporten fra OsloMet her.

Kresenhet kan i verste fall bli en spiseforstyrrelse

Bugge mener at å være kresen er å kunne velge bort en type mat for en annen, en bedre type mat.

– Dette kan jo i visse tilfeller grense til en spiseforstyrrelse. En spiseforstyrrelse som heter ortoreksi, går ut på at man har en usunn besettelse av å spise riktig mat, og det kan jo likne på tankesettet til en person vi velger å kalle kresen, sier Bugge.

Ortoreksi kalles for «den fjerde spiseforstyrrelsen». Det er ikke en offisiell diagnose, men fellesnevneren til anoreksi, bulimi og ortoreksi er at man lar mat få så stor plass i livet at man lar det styre livet og sosiale settinger.

Spiseforstyrrelser er å håndtere vanskelige følelser

Hilde Berit Moen forsker på spiseforstyrrelser ved Nord universitet. Hun sier at å være kresen og å ha en spiseforstyrrelse er to helt forskjellige ting.

– Å være kresen betyr at du lar være å spise mat fordi du ikke liker maten, mens hvis du har en spiseforstyrrelse, så håndterer du vanskelige følelser gjennom mat og kropp, for eksempel ved å spise for lite eller overspise, sier Moen.

Hun påpeker at det finnes diagnoser som innebærer en type kresenhet som kan minne om spiseforstyrrelser, men som ikke er det.

– Restriktivt matinntak er en diagnose det er flere barn enn voksne som får. Hvis man har den diagnosen, er det kanskje fordi man er kresen og den fører til at man ikke får i seg nok næring, som er skadelig. Det er fortsatt viktig å bemerke at å være kresen ikke er en spiseforstyrrelse, sier Moen.

Råd til deg med kresne barn

I en artikkel på gemini.no gir Silje Steinsbekk, professor i psykologi ved NTNU, råd til foreldre med kresne barn.
Her er noen av rådene:

1. Barn skal aldri tvinges til å spise, men de bør oppfordres til å smake.

2. For å kunne si om du liker en matrett eller ikke, må du smake på den minst 10 til 15 ganger.

3. Foreldre kan påvirke kresenhet og må være følsomme. Mye varme, men også struktur og tydelige grenser er gode nøkkelord.

4. Noen kan vokse av seg kresenheten.

5. Lek med maten og skap nysgjerrighet!

6. Utnytt det at barnet er sulten.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no