Barn skaper glede og verdi for mange, mens andre velger å ikke stifte familie.
Barn skaper glede og verdi for mange, mens andre velger å ikke stifte familie.

Hvorfor får de aller fleste barn?

SPØR EN FORSKER: Folk er veldig forskjellige, men ikke når det kommer til barn. Det er det både biologiske og kulturelle årsaker til.

For de fleste er det helt naturlig å få barn. Det er en fast del av livets gang og gir mening til tilværelsen.

Men slik er det ikke for alle. Det er noen som velger å ikke stifte familie. Likevel er det vanligste å få barn. Søren, en av videnskab.dks lesere, spør:

«Hvorfor får alle barn? På alle andre områder er vi mennesker jo helt ulike, men akkurat når det kommer til barn, tenker stort sett alle likt.»

For å få svar på det har vi kontaktet en biolog, en antropolog og en historiker.

Et forventningspress fra det øyeblikket vi blir født

Først ringer vi Ayo Wahlberg fra Institut for Antropologi ved Københavns Universitet. Han har blant annet forsket på reproduksjon. Han mener den homogene holdningen til det å få barn er et uttrykk for en sosial konstruksjon.

– Grunnen til at det er så mange som får barn, er at det ligger et enormt forventningspress på oss, forteller Wahlberg.

– Helt fra barnehagen leker vi far, mor og barn, fortsetter han.

Den konstruksjonen har et godt tak i oss, mener Wahlberg.

Det former oss når vi er i familieselskap og når vi ser på film. Det skaper et mønster som påvirker oss til å tenke i samme baner.

Frykten for å bli ensom

Men Ayo Wahlberg mener også at det ligger et eksistensielt lag i synet på det å få barn. Og det er et argument ofte hører. Nemlig at hvis man ikke får barn, blir man ensom når man blir gammel.

– Et liv uten barn er et liv uten besøk fra barn og barnebarn. Det blir til en frykt for å være alene når man blir gammel, sier Wahlberg.

– Men det er også formet av det man er vant til. Vi blir sosialisert til å reprodusere det vi har vokst opp med, sier Wahlberg.

Et konkret eksempel har man nylig sett i India. Her har foreldre saksøkt sin sønn og svigerdatter for ikke å gi dem et barnebarn.

Det understreker et viktig poeng. For den sosiale konstruksjonen er ikke forklaringen på hvorfor vi får barn, men forklaringen på hvorfor så mange får barn. Forventningspresset betyr ikke like mye for alle. Men det blir vanskeligere å la være å få barn.

Barnet har blitt en viktig del av det gode liv

Den neste vi ringer, er Karen Vallgårda, som er førsteamanuensis ved SAXO-instituttet ved Københavns Universitet og har forsket på barndommens historie. Hun er enig i at det finnes et forventningspress i samfunnet.

– Det er nesten ikke legitimt å la være. Det er en forestilling i kulturen vår at barn er noe man bør få for å leve det gode liv, og det oppfattes nesten som litt suspekt å ikke stifte familie. På mange måter har vi blitt mer frie til å innrette livet vårt som vi vil. Men valget om å få barn er ikke så fritt som man skulle tro, sier Vallgårda.

Barn er noe man må ha for å gjøre livet komplett. Det gir livet mening. Men det har ikke alltid vært den dominerende oppfatningen av barnets rolle. Tidligere ble barn oppfattet som en viktig økonomisk ressurs som kunne hjelpe til på gården eller med en jobb utenfor hjemmet. Men med forbedrede levekår er oppfatningen endret. De skal ikke lenger bidra økonomisk, men skånes, pleies og nytes.

Historikere er ikke helt enige om når overgangen skjer, men de fleste er enige om at det var rundt overgangen fra 1800-tallet til 1900-tallet.

I Danmark peker man også på 1950-årene som en viktig periode. Her var da de fleste barn sluttet å jobbe. Og i takt med den økende forbrukskulturen og bedre levestandardene hadde barnet blitt noe man dyrket følelsesmessig.

– Barnet begynner å bli oppfattet som en del av den fullendte familien. I samfunnet begynte enda flere å dyrke bildet av den gode og harmoniske familien der barnet var noe man skulle glede seg over og elske, sier Vallgårda.

Dermed blir barnet noe, man skal ha lyst til å ha. Det skaper en forventning til at det er en uunngåelig ingrediens i det gode liv.

Biologien lurer oss til å få barn

Tobias Wang, som er professor ved Institut for Biologi ved Aarhus Universitet, er enig i at det kan være kulturelle årsaker til at så mange vil ha barn. Men han tror ikke det er den utløsende faktoren.

– Hjernene våre har en del faste arbeidsmåter som bestemmer atferdsmønstrene våre. Det er det kulturen videreutvikler. Biologien gir rammer kulturen kan utfolde seg innenfor.

Idéen om at barn vil gjøre livet komplett, er noe biologien lurer oss til å tro på. Det er som med kjærligheten, som ikke er et meningsfullt begrep i biologien, forteller Wang. Ideen om kjærlighet og lykken ved å få barn er måter vår evolusjonære hjerne stimulerer oss til seksuell interaksjon og reproduksjon.

– Å få barn handler om å sikre seg at det er individer som kan bære vårt eget arvemateriale videre. Det er dypest sett det alt sammen handler om: at vi prøver å formidle våre egne gener slik at de består i all evighet, sier Wang.

Dermed er det ikke noen dypere mening med det å få barn, ut fra et biologisk synspunkt, forteller Wang og ler. Det er bare en biologisk drift til å overleve som gjør at vi som mennesker tenker så likt om å få barn.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS