Antall fødsler går ned til tross for en stadig økende befolkning, viser de nye tallene fra Medisinsk fødselsregister (MFR) i Folkehelseinstituttet.

Det var en oppsving i antall fødsler i Norge i 2021, men i 2022 var situasjonen den samme som før pandemien da det ble født færre barn enn året før. I fjor ble det født 52.011 barn mot 57.393 barn i 2003.

– Kvinnene blir stadig eldre når de får sitt første barn og barnekullene blir stadig mindre, kommenterer overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i Folkehelseinstituttet.

Flere fødsler i høye aldersgrupper

Samtidig som fødselstallene har gått ned over hele landet, har det vært en prosentvis økning av fødsler i de høyere aldersgruppene. Mens kvinner i siste halvdelen av 20-årene får sine barn som før, er det en tydelig økning av fødsler i alle aldersgrupper over 30 år.

Økningen er størst i fylkene Oslo og Viken og minst påfallende i Nordland. Utviklingen er den samme enten kvinnene får sitt første eller sitt andre barn.

les også

Vi blir kanskje aldri 9 milliarder mennesker

På landsbasis er gjennomsnittsalderen 30,2 år for førstegangsfødende, mens den var 28,5 for ti år siden. Nå får kvinner i gjennomsnitt sitt andre barn når de er 32,0 år. I 2013 var gjennomsnittsalderen 30,9 år.

– Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende lave fødselstall, sier Vestrheim Thomsen.

I tråd med trender

Utviklingen i Norge er i tråd med internasjonale trender der fødselstall går ned, fødekvinnenes alder går opp og barnekullene blir mindre.

Overlegen påpeker at det også kan være naturlige variasjoner i tallene basert på barnekullets størrelse da kvinnene selv ble født.

– Videre er det mulig at tallene vi nå ser til dels er en seneffekt av pandemien – altså at de økte fødselstallene i 2021 delvis var forårsaket av at par som ønsket barn fremskyndet planene sine, sier Liv Cecilie Vestrheim Thomsen.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

les også

Stuper fruktbarheten etter fylte 35 år?