Mye tyder på at det finnes mengder av mikroorganismer som lever sine liv langt inne i grunnfjellet. Forskerne ved Universitetet i Bergen har verdens aller første beviser på at bakteriene til og med har bosatt seg i de vulkanske bergartene under havet. Og du må bare ikke tro det ikke angår oss.

Er beregningene riktige finnes organismene i enorme mengder, og påvirker antageligvis hele kloden vi bor på.

Overraskelse

For litt over ti år siden oppdaget svenske forskere noe rart. De tok prøver fra grunnfjellet dypt under bakken for å finne et trygt sted å lagre atomavfall, og snublet samtidig over en hel haug med bakterier.

Det dype grunnvannet er ofte opptil 10 000 år gammelt, så krypene kunne neppe ha forvillet seg ned fra overflata. Etter hvert var det ingen tvil: det lever faktisk bakterier langt, langt inne i steinen.

Og dette var bare begynnelsen. I løpet av de siste ti årene har forskerne funnet stadig flere beviser på et yrende underjordisk liv, og rare representanter for bakteriene fortsetter å dukke opp på de mest umulige steder. I oljebrønner, i det skåldhete vannet rundt undersjøiske geysirer, i sedimentene på havbunnen og nå altså i havbunnsskorpa under sedimentene.

Enorme mengder

- Gjennom det internsajonale Ocean Drilling Programmet har vi hentet opp borekjerner fra vulkanske steinlag som ligger under 3-400 meter sedimenter, og i disse har vi funnet DNA, sier Ingunn Thorseth fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

- Vi tror at det finnes massevis av mikroorganismer langt inne i grunnfjellet og dypt nede under sjøbunnen i store deler av verden.

Noen av beregningene viser at det kan være like mye biomasse (kilo levende vesener) under overflata som over. Noen av mikroorganismene vil nok ligne på varianter man kjenner fra overflata, men mange kan være helt ukjente skapninger som ingen har sett maken til. Ett av de store spørsmålene er selvfølgelig hva de lever av der nede i mørket.

Steinknaskere

- Mange av mikroorganismene i sedimentene på havbunnen spiser nok av rester fra livet på overflata, sier Thorseth.

Dødt plankton og rester av dyr og alger synker stadig ned mot bunnen, og blir altså antagelig mat for bakterier som lever her nede. Det kan kanskje forklare at det ser ut til å finnes flest sedimentbakterier i de øverste lagene.

Men hva med stakkarene som holder til langt inne i grunnfjellet, eller i selve jordskorpa under sedimentene i havet? Teorien er at de har stein og kjemikalier på menyen, og klarer å skaffe seg energi fra hydrogen, metaller og svovel, og karbon fra CO2.

To systemer

Før i tida pleide biologene å tro at alle levende vesener på jorda var avhengig av sollyset. Enten fordi de var planter, fordi de levde av planter eller fordi de levde av noen som levde av planter, om du skjønner tegninga.

Så oppdaget man at det finnes bakterier som synes det er helt fint å knaske jern eller annet dødt materiale både til frokost, lunsj og middag. Til nå har disse mikroorganismene vært sjeldne raringer, men nå kan det altså se ut til at denne gruppa er mye, mye større enn man har trodd.

Det betyr altså at det kan være to store biosfærer her i verden - en soldrevet en på oversida, og en jorddrevet en på undersida. Og man skal ikke se bort ifra at vi er temmelig avhengige av begge to.

Virkninger på verden

- Mikroorganismene deltar i høyeste grad i de geokjemiske prosessene, forteller Thorseth. Og det er nesten litt rart at ingen kom til å tenke på det tidligere.

Bakteriene setter i gang reaksjoner og skiller ut stoffer. Dermed kan de forandre den kjemiske balansen i nærmiljøet, og for eksempel få bergartene til å forvitre fortere.

- Akkurat slik som karius og baktus driver på i tanngarden, forklarer Thorseth. Tennene er også laget av mineraler, og når bakteriene spiser sukker skiller de ut syre som bryter ned tannstoffet.

Og de underjordiske mikroorganismene gjør ikke bare noe med fjellet, men tukler høyst sannsynlig med grunnvannet og havvannet i samme slengen.

Avgjørende for vannkvaliteten

I havbunnskorpa finnes det et gigantisk system av sprekker og kanaler som vannet strømmer ned i, og det er ikke småtterier som filtreres igjennom den store undersjøiske silen. I løpet av en million år har et volum på størrelse med alt vannet i havene vært innom en tur. I samme slengen har det tatt med seg mineraler og kjemikalier som gir sjøvannet dets karakter.

Hvis bakteriene der nede påvirker forvitringen av fjellet betyr det samtidig at de er med på å lage havvannet også. Det betyr faktisk at de undersjøiske bakteriekoloniene har innflytelse på oss som bor på overflata også.

Dette vil forskerne gjerne vite mye mer om. Hvem er det egentlig som bor der nede? Hvor mange er det av dem, og hva driver de med? Hvordan påvirker de økosystemene på jorda, og hva kan vi lære av dem?

- Kanskje kan nye mikroorganismer hjelpe oss med å rense vann eller rydde opp i oljesøl, spekulerer Thorseth. Og kanskje kan de gi bioteknologien helt nye redskaper i skuffen.

Nytt fag

Interessen for de underjordiske mikroorganismene har eksplodert de siste årene, men ennå er det meste av livet i dypet uutforsket. Forskerne i Bergen henger i stroppen for å fiske fram ny kunnskap, og i høst starter et nytt kurs for å utdanne unge forskere med steinbakteriene som spesialfelt.

- Dette er en slags sammenkobling av geologi og mikrobiologi, og slike fag har dukket opp ved mange av de store universitetene i utlandet de siste årene, forteller Thorseth. Studentene skal få spesiell kunnskap om samspillet mellom mikroorganismene og bergartene.

Og det ser ut til at de nye forskerne kommer til å ha nok å henge fingrene i. Er beregningene riktige har de en hel ny verden å utforske der nede.