Vår venn magesårbakterien

Bakterien H. pylori kan gi magesår og kreft i magesekken. Men trolig redder den også titusenvis av menneskeliv hvert år, tror tarmfloraekspert Tore Midtvedt.

Publisert
Helicobacter pylori fotografert med elektronmikroskop. (Foto: Janice Carr/Wikimedia Commons)
Helicobacter pylori fotografert med elektronmikroskop. (Foto: Janice Carr/Wikimedia Commons)

På 1980-tallet oppdaget vitenskapen at bakterien Helicobacter pylori forårsaket magesår, og også så ut til å være forbundet med magekatarr og kreft i magesekken. Snart behandlet vi pasienter med antibiotika som tok knekken på den brysomme mikroorganismen.

Men i de senere åra har forskningen skaffet stadig mer viten som gjør at vi bør stille spørsmålet:

Kan H. pylori også være godt for noe?

Undersøkelser har vist at mer enn halvparten av verdens befolkning har bakterien. Og den har vært med oss lenge.

- H. pylori hadde kolonisert det moderne menneskene allerede før vi vandret ut av Afrika for 60 000 år siden, sier professor emeritus fra Karolinska Institutet, Tore Midtvedt.

- Bakterien har fulgt med i de fire store grenene av utvandring, og dermed delt seg i fire forskjellige grunnstammer. Vi finner én stamme i Europa, én i Afrika, én fra den første utvandringsbølgen til Asia og Amerika og én i Asia.

Mot allergi og sult

Dyr har sine egne stammer av H. pylori, noe som til og med kan antyde at vårt samliv med bakterien skriver seg fra tida lenge før det moderne mennesket ble til. Hvorfor har den fått være med oss så lenge, til tross for at den kan gjøre oss syke?

Nyere forskning har pekt i retning av at H. pylori faktisk kan beskytte mot astma, allergi og andre lidelser. Men det er ikke det Midtvedt tenker på når han sier at bakterien redder liv.

Han snakker om mikroorganismens evne til å resirkulere urinstoff, slik at proteiner som ellers ville gått tapt kan gå tilbake til kroppen igjen. Det kan bety liv eller død for de som lever på et minimum.

Urinstoff i tarmen

- Dette er en helt ny tanke, sier Midtvedt.

Han og kollegaene Atti-La Dahlgren og Peter Benno undret på hva bakterien egentlig driver med, og kastet et nytt blikk på forskningen som allerede er gjort.

Det er godt kjent at H.pylori lager mye av enzymet urease, som gjør den i stand til å spalte urea – eller urinstoff. Dette stoffet lages av kroppen vår.

Når kroppen omsetter proteiner dannes det nemlig ammoniakk, et avfallsprodukt som kan skade oss. Kroppen uskadeliggjør ammoniakken ved å omdanne den til urinstoff som kan fraktes ut i urinen.

Omtrent tre firedeler av urinstoffet skilles ut i nyrene og forsvinner ut av kroppen via urinen. Men en firedel, altså rundt 25 prosent, slippes ut til magesekken.

- Det må jo bety noe, sier Midtvedt.

Gir oss proteiner

Han og kollegaene mener nettopp H. pylori kan være noe av forklaringa. Bakterien – med sin urease – kaster seg over urinstoffet høyt oppe i tarmen, og forvandler det til blant annet ammonium.

Dette stoffet er igjen en verdifull nitrogenforbindelse som både H. pylori og andre bakterier i tarmen kan bruke til å lage proteiner. Lenger nede i fordøyelsessystemet blir disse bakteriene selv oppløst.

Slik blir viktige nitrogenholdige stoffer tilgjengelige for kroppen vår – som kan bygge sine egne proteiner av dem.

Større enn FNs matvareprogram

- I vesten i dag betyr ikke dette så mye, men det har konsekvenser for de milliardene av mennesker som lever nær mangelgrensa, sier Midtvedt.

Tidligere handlet de humanitære organisasjonenes kampanjer mest om hva vi kunne gjøre for de nødlidende, men nå handler det mer om hva organisasjonene kan gjøre for oss. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Tidligere handlet de humanitære organisasjonenes kampanjer mest om hva vi kunne gjøre for de nødlidende, men nå handler det mer om hva organisasjonene kan gjøre for oss. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Han og kollegaene har regnet på hvor stort proteintilskudd bakterien faktisk kan stå for hos nesten en milliard mennesker som i dag er underernærte. Det kan det være snakk om så mye som to millioner tonn proteiner i året.

- H. pyloris bidrag betyr mer for menneskenes proteintilførsel enn hele FNs matvareprogram.

På samme måte mener professoren at bakterien har hjulpet forfedrene våre i trange tider.

Spennende ide

- Dette er ingen dum hypotese, sier Eyvind J. Paulssen, professor II i indremedisin ved Universitetet i Tromsø. Han jobber også med nettopp magesårbakterien.

- Det er en spennende ide, men jeg vet ikke hvor godt dokumentert den er. Man kunne se for seg at det gikk an å teste dette ved å undersøke omsetningen av nitrogen hos mennesker med og uten H. pylori.

Paulssen mener det er sannsynlig at bakterien har en nytteverdi, siden den har vært med oss så lenge.

I tillegg kan det hende problemene som bakterien skaper har blitt større i senere tid. Dermed er det ikke sikkert at ulempen var til stede i samme grad mens vi utviklet oss.

- Det tar tid å utvikle magesekk-kreft eller blødende magesår. Før i tida rakk folk å dø av alt mulig annet først, men i dag skal vi jo bli 90 år gamle. Da får vi også problemer med magesår og kreft.

Overreaksjon

Spørsmålet om bakteriens eventuelle nytteverdi ligger imidlertid et godt stykke unna Paulssens daglige omgang med mikroorganismen.

- I min kliniske virkelighet ser jeg på enkeltpasienter med mageplager, hvor H. pylori er et fremmedelement.

Og det er ikke bare Paulssen som har et slikt forhold til bakterien.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

- Nesten alle de 40 000 artiklene som er publisert om emnet H. pylori i de siste 20 åra ser på dens patofysiologiske (sykdomsrelaterte, journ. anm) rolle, skriver Midtvedt og kollegaene i en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Microbial Ecology in Health and Disease.

- Man har vært fokusert på én oppgave: å finne det beste midlet mot H. pylori. Og dette er verdifull forskning. Men forskere har av og til et litt lite utviklet sidesyn, sier forskeren til forskning.no.

Han påpeker at det er viktig å fange opp den lille andelen av mennesker som får problemer med H. pylori, men at samfunnet i dag er preget av en overreaksjon mot bakterier.

H. pylori forsvinner

Utbredelsen av magesårbakterien er også på vei ned i vesten, antageligvis mye på grunn av et større fokus på hygiene.

Men den utstrakte bruken av antibiotika spiller antageligvis også en rolle, mener Martin Blaser, en av verdens fremste eksperter på bakterien.

Det mest brukte medikamentet mot mellomørebetennelse og luftveisinfeksjoner hos barn kan også utrydde H. pylori i 20 til 50 prosent av tilfellene, skrev han nylig i en kommentar i Nature.

Må se begge sider

Både Blaser og Midtvedt advarer mot en heksejakt på mikroorganismen.

Paulssen fra Universitetet i Tromsø er også enig i at vi bør fokusere på begge sider.

- Det kan skade oss om vi definerer H. Pylori som en fiende i alle sammenhenger, og går løs på den med antibiotika, sier han.

Paulssen mener hypotesen til Midtvedt og kollegaene også kan bli et argument i debatten om hvorvidt legene skal gå inn for å fjerne bakterien også der den ikke ser ut til å gjøre noen skade.

- Her er det to ulike skoler. Noen mener at hvis man har testet for H. pylori og funnet den, så bør man ta den bort. Andre argumenterer for å kun behandle i de tilfellene man vet at bakterien har forårsaket problemer.

- Jeg tror kanskje de fleste heller mot det siste. Den er nok en del av normalfloraen.

 

Referanser:

A. Dahlgren, P. Benno, T. Midtvedt, Helicobacter Pylori – a friend in times of need?, Microbial Ecology in Health and Disease, 22, 2011

M. Blaser, Stop the killing of beneficial bacteria, Nature, vol 476, s 393-394, 25. august 2011