Fekaltransplantasjon er ingen vidunderkur mot irritabel tarm. Men noen så ut til å ha god virkning av behandlingen.  (Illustrasjonsfoto: tobe24 / Shutterstock / NTB scanpix)
Fekaltransplantasjon er ingen vidunderkur mot irritabel tarm. Men noen så ut til å ha god virkning av behandlingen. (Illustrasjonsfoto: tobe24 / Shutterstock / NTB scanpix)

Transplanterte avføring for å behandle irritabel tarm

Fekaltransplantasjon kan virke bra for noen av de med IBS, ifølge ny norsk studie.

Published

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarm rammer trolig rundt én av ti i Norge. Slett ikke alle oppsøker lege for plagene. Sykdommen øker ikke risikoen for tidlig død eller for farlige tarmsykdommer.

De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager. De som har IBS faller vanligvis inn under en av tre kategorier:

  • IBS med diare
  • IBS med forstoppelse
  • IBS som veksler mellom diare og forstoppelse.

Legen setter diagnosen IBS på grunnlag av symptomene som pasienten beskriver. I mange tilfeller blir det også gjort en del undersøkelser for å utelukke andre sykdommer som har lignende symptomer.

Årsakene til IBS er foreløpig ukjente, og det finnes ingen kur. Det ser imidlertid ut til at mange kan bli bedre ved å redusere mengden av visse karbohydrater – FODMAP-er – i kosten.  

I de siste årene har flere undersøkelser pekt mot at tarmbakteriene kan spille en viktig rolle i irritabel tarm, en svært vanlig lidelse som gir magesmerter, luftplager og diaré eller forstoppelse.

Slik ny kunnskap har også gitt opphav til ideen om at tilstanden kanskje kan behandles ved å manipulere tarmfloraen. Eller til og med skifte den ut, ved å transplantere inn tarminnhold fra en frisk donor.

Enkelte forsøk med såkalt fekaltransplantasjon har hintet om at metoden kanskje har noe for seg. Men det finnes lite forskning.

En oppsummering publisert i 2017 konkluderer med at vi trenger skikkelige studier der forskere sammenligner ekte behandling med kontrollgrupper som får placebo – altså narrebehandling.

Nylig kom imidlertid de første resultatene fra en slik studie.

Fikk avføring fra donor

Forsker Rasmus Goll og kollegaene hans har undersøkt 87 IBS-pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad.

Deltagerne tok et avføringsmiddel for å tømme tarmen. Så fikk 55 av pasienter implantert avføring fra en donor, mens resten i stedet fikk satt inn sin egen avføring igjen. Deltagerne visste ikke hvem som fikk hva.

På denne måten kunne forskerne se hvilken effekt en nye tarmbakterier hadde på IBS-symptomene.

Resultatene viste en stor effekt i begge gruppene. Pasientene som fikk avføring fra donor var likevel litt bedre enn placebogruppa etter tre måneder. Etter et år var imidlertid effekten borte.

Godt og dårlig nytt

Dermed er resultatene nedslående for den som håpet på en rask kur for IBS.

På den annen side er det også godt nytt i undersøkelsen. Det kan nemlig se ut som om det er stor forskjell i effekten fra pasient til pasient.

– Noen hadde veldig god effekt mens andre ikke hadde noen, sier Goll til forskning.no

Det viste seg at deltagere som hadde flere andre plager, som fibromyalgi, ME/CFS eller depresjon, ofte opplevde liten eller ingen virkning ut over placeboeffekten. Men for de som bare hadde IBS, var saken en annen.

– I denne gruppa fant vi en klar langvarig effekt, sier Goll.

Han håper på å kunne gjøre en større studie hvor de deler deltagere opp i grupper basert på symptomer og tilleggssykdommer.

Det kan også være aktuelt å forsøke med flere transplantasjoner. Kanskje er det nødvendig med gjentatt behandling for å få den nye tarmfloraen til å etablere seg.

­– Riktig spor

Arnold Berstad, professor emeritus og forsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, har ikke selv vært involvert i studien. Han berømmer Goll og kollegaene for å ha gjennomført studien.

– Etter at fekaltransplantasjon ved IBS er blitt praktisert i økende grad verden over de siste 10 årene, er de de første som stiller med en placebo-kontrollert studie, skriver han i en e-post til forskning.no.

Berstad mener effekten den viser ikke er spesielt imponerende. Den varer bare noen få måneder og er altså ingen kur for IBS. Likevel vitner resultatene om at denne typen behandling har noe for seg.

– Her er man trolig inne på et riktig spor. Nå gjelder det å utvikle behandlingen videre med hensyn på kurering av IBS, skriver han.

Stor forskjell mellom pasientene

Goll tror spriket mellom pasientene kan handle om at irritabel tarm ikke bare er én lidelse. Mange med IBS har også andre plager, og dette kan vitne om at det er forskjellige mekanismer som ligger bak symptomene, mener han.

– Jeg tror man skal ta et skritt tilbake og se på pasientene: De er en veldig heterogen gruppe.

– Noen fikk IBS etter en antibiotikakur, andre etter en tarminfeksjon. Noen har hatt lidelsen med seg hele livet.

Til tross for fellestrekk, arter lidelsen seg også forskjellig fra person til person. Noen får forstoppelse, andre diare. Noen har bare mageproblemer, mens andre har tilleggsproblemer som muskelsmerter, utmattelse eller psykiske plager som angst eller depresjon.

Kan ikke forvente én løsning for alle

– Jeg tror ikke det er snakk om én sykdom, men mange, som vi kjører sammen fordi vi ikke vet hva som ligger bak.

Også resultatene etter behandling vitner om at det kan være slik, mener Goll.

– Tiltakene virker sjelden på alle. To tredeler blir bedre av lav-FODMAP-diett, men resten får ingen effekt. Det samme gjelder for en lav-fruktose-diett.

Goll tror også de nye resultatene støtter ideen om at vi ikke nødvendigvis kan forvente å finne en felles løsning for alle med IBS. Eller en behandling som virker både på tarmproblemene og tilleggsproblemene. 

Forhåpentligvis vil nye forskningsmetoder – for eksempel bedre verktøy for å undersøke hva som skjer i sentralnervesystemet og i tarmen – vil gi oss flere svar på disse spørsmålene i årene som kommer.

 

Referanse:

P. H. Johnsen, F. Hilpüsch, J. P. Cavanagh, I. S. Leikanger, C. Kolstad, P. C. Valle, R. Goll, Faecal microbiota transplantation versus placebo for moderate-to-severe irritable bowel syndrome: a double-blind, randomised, placebo-controlled, parallel-group, single-centre trial, The Lancet, mars 2018. Sammendrag.