Denne sjimpansen og vi mennesker har den samme forfaderen. Men tarmene våre er bebodd av noen bakterier som også deler det samme opphavet. Disse ur-tarmbakteriene levde i vår felles stamfar. (Foto: Aaron Logan/CC BY 2.5)
Tarmbakteriene våre har vært med oss i 15 millioner år
Hvor kommer egentlig tarmbakteriene våre fra?
Tarmbakteriene våre har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Alt fra angst til overvekt kan henge sammen med bakteriefloraen i tarmen, ifølge en rekke studier.
Men det er lett å glemme de grunnleggende spørsmålene om de livsviktige passasjerene og samarbeidspartnerne våre. Et av de viktigste er ganske enkelt: hvor de kom fra?
En stor internasjonal forskergruppe har undersøkt hvordan tarmbakteriene våre har utviklet seg. De har sammenlignet våre tarmbakterier med de som bor i våre nærmeste slektninger: dvergsjimpanser fra Kongo, gorillaer fra Kamerun og sjimpanser fra Tanzania.
Disse menneskeapene og vi mennesker stammer fra samme forfedre, men artene skilte lag i ulike forgreininger for rundt 15 millioner år siden.
Forskerne har gjort DNA-undersøkelser av tarmbakteriene og prøvd å rekonstruere hvordan de utviklet seg. Ved å spole evolusjonen bakover mener de at bakteriene våre har fulgt den samme evolusjonen som oss.
Tarmbakteriene i menneskeapene og i mennesker deler de samme bakterieforfedrene, ifølge den nye artikkelen, som er publisert i Science.
Får det ved fødselen
Akkurat hvordan bakterier koloniserer tarmen vår er fortsatt en gåte. Noe kan komme gjennom morkaken mens vi ligger i mors liv, og noe kommer kanskje til under fødselen, ifølge New Scientist.
Forskerne tror også at en del kommer fra miljøet rundt oss og andre folk, men noen av bakteriene har blitt arvet fra generasjon til generasjon gjennom millioner av år.
Når forskerne ser på tarmbakterier fra forskjellige arter, kan de undersøke hvor forskjellig DNA de har, og prøve å anslå hvor lang tid det har tatt for bakteriene å utvikle seg i forskjellige retninger.
Forskerne så spesielt på tre forskjellige bakteriefamilier som lever i tarmen. To av disse familiene viste et helt spesielt mønster.
Følger utviklingen
Bacteroidaceae- og Bifidobacteriaceae-familiene fulgte det samme utviklingsmønsteret som vertene sine.
For eksempel har mennesker og dverg-sjimpanser hver sin variant av en spesiell bakterie i Bacteroidaceae-familien. Men når forskerne skrudde den genetiske klokken bakover, kunne de se at bakterien hadde utviklet seg fra en felles forfader på omtrent samme tid som også artene skilte lag.
Dette kan bety at våre bakterie-samboere utvikler seg sammen med oss, og dette gjaldt flere forskjellige bakteriearter i de to familiene.
Den tredje familien kalles Lachnospiraceae, og den hadde et annet mønster. Her virket det som om den samme bakterien hadde dukket opp hos forskjellige arter på forskjellige tidspunkt.
Forskerne tror det dreier som om bakteriesporer som kan overleve i lang tid utenfor kroppen, og dermed ha mulighet til å kolonisere andre arter.
De genetiske analysene har vist at det skjedde to store forgreininger i bakterieslektstreet. Det ene skjedde da gorillaen skilte lag med våre forfedre for 15 millioner år siden. Det andre skjedde for rundt fem millioner år siden, da vi skilte lag med sjimpansene.
Forskerne tror det kanskje kan være mulig å spore bakterieslekten helt tilbake til pattedyrenes begynnelse i framtidige studier.
Referanse:
Moeller mfl: Cospeciation of gut microbiota with hominids. Science, juli 2016. DOI: 10.1126/science.aaf3951. Sammendrag.
