Antibiotikaresistens er et økende problem over hele verden. Nå har forskere fra 204 land undersøkt hvor mange dødsfall som kan knyttes til at bakterier er motstandsdyktige mot antibiotika.

University of Washington i USA sto i spissen i arbeidet. Studien ble publisert i tidsskriftet The Lancet 19. januar.

Forskerne fant ut at 1,2 millioner mennesker døde i 2019 som en direkte følge av infeksjoner fra resistente bakterier.

Til sammenligning tok aids 860.000 liv og malaria 640.000 i 2019, sier forskerne til BBC.

Flere dødsfall i fattige land

Dødsfallene knyttet til antibiotikaresistens er høyest i fattige land og lavest i rike land.

Forskerne beregnet at dødstallene i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara var 24 dødsfall per 100.000 innbyggere i 2019.

I høyinntekstland er tallet 13 dødsfall per 100.000 innbyggere.

Frykter resistens vil ta flere liv enn kreft

Folk dør av sykdommer som kunne vært bekjempet med antibiotika, melder forskerteamet. Nå frykter de en økning i slike dødsfall.

I verste fall kan dødsfall fra antibiotikaresistens i fremtiden overgå dødstallene for kreft. Det kan bli realiteten i 2050, ifølge en rapport fra britiske Review on Antimicrobial Resistance fra 2016.

– Hverdagslige sykdommer kan bli livstruende

Chris Murray, en av forskerne bak den nye studien, sier til BBC at de nå bidrar til en full oversikt over den globale utbredelsen av antibiotikaresistens.

Studien viser at de vanligste dødsårsakene er luftveisinfeksjoner som lungebetennelse. En annen viktig årsak var infeksjoner i blodbanen.

– Vi begynner rett og slett å få mangel på antibiotika som virker. Det betyr at hverdagslige bakterielle sykdommer igjen kan bli livstruende, skriver Jonathan Cox i The Conversation.

Cox er mikrobiolog ved Aston University i England. Han var ikke med på den globale studien.

Viktig å ikke avslutte behandlingen for tidlig

Antibiotikaresistente bakterier kan også smitte, skriver Cox. For eksempel ved at en person med resistente bakterier hoster mot deg, og du får dem ned i luftveiene.

En grunn til resistens er at behandlingen avsluttes for tidlig, ifølge Cox. Noen bakterier dør kanskje i løpet av få dager, mens andre overlever lenger.

Om behandlingen avsluttes mens noen bakterier fortsatt er i kroppen, kan de reprodusere seg og overføre resistensen videre.

Mye antibiotika i landbruket - men ikke i Norge

Det er ikke bare kuren man får mot en infeksjon som bidrar til resistens, mener Jonathan Cox. Flere ting bidrar. For eksempel bruken av antibiotika i landbruket.

Norge er imidlertid blant landene som bruker minst antibiotika, skriver Regjeringen på sine nettsider.

Allikevel er antibiotikaresistens også et problem her i landet. Overvåkningssystemet NORM følger med på utviklingen. Forskere ved UiT slår fast at bakterien E. coli blir stadig mer motstandsdyktig mot antibiotika.

– Vi opplever nå infeksjoner som har begrensede behandlingsmuligheter. I noen tilfeller ser vi infeksjoner forårsaket av E. coli som er motstandsdyktige mot de fleste eller alle tilgjengelige antibiotika, sa professor Ørjan Samuelsen i en artikkel fra UiT, publisert på forskning.no.

Forskere jobber verden over med å finne løsninger og alternative behandlinger. Blant annet jobber forskere ved Universitetet i Oslo for å redusere behovet for bruk av antibiotika mot infeksjoner i munnen.

Referanse:

Antimicrobial Resistance Collaborators. (2022). Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis. The Lancet.