Det bugner av alternativer i butikkene.

I dagligvareforretningen finner du syrnede melkeprodukter som BioQ, Biola og Actimel. Og apoteker og helsekostbutikker reklamerer med kapsler som hver inneholder milliarder av levende bakterier.  

Probiotika med såkalte snille bakterier – hovedsakelig melkesyrebakterier – blir ofte omtalt som bra for tarmen og bakteriefloraen. Produsentene anbefaler dem gjerne både til friske og syke, med påstander om at bakteriene skaper en sunn og balansert tarmflora, og dermed en bedre helse.

Men hvor bra er det egentlig å pøse vanvittige mengder like bakterier inn i fordøyelsessystemet? spør et kobbel av ringrever innen tarmforskningen.

Gjøkunger i tarmen?

I siste nummer av tidsskriftet Microbial Ecology in Health and Disease undrer forskerne på om de antatt gode bakteriene i stedet fungerer som gjøkunger i tarmen: De presser ut andre nyttige bakterier, før de selv rømmer redet.

Tilbake ligger tarmen åpen, kanskje for invasjon av mindre heldige varianter.  

– Det å definere noen bakterier som bare snille er for enkelt, sier en av forskerne, Jørgen Valeur fra Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Professor Trygve Hausken ved Universitetet i Bergen forsker selv på tarmbakterier, men har ikke vært med på artikkelen. Han mener den reiser viktige spørsmål.

– Jeg synes dette er en spennende artikkel som gir grunn til ettertanke, sier han.

– Vi må være kritiske og åpne for at det kan være en fare ved bruken av probiotika.

Mange melkesyrebakterier er nyttige

Det er liten tvil om at mange av melkesyrebakteriene som finnes i en naturlig tarmflora er gunstige for oss.

Når disse bakteriene kjemper om plass i tarmen, skiller de ut melkesyre og andre bakteriehemmende stoffer som de selv tåler. Disse stoffene er med på å hindre uheldige bakterier i å få fotfeste.

Forskning viser også at mennesker med visse helseproblemer – som irritabel tarm – ofte har et unormalt lavt antall melkesyrebakterier i tarmen.

Dermed er det altså ikke så unaturlig å tro at påfyll med melkesyrebakterier fra mat eller kosttilskudd kan gi god effekt.

Det finnes også undersøkelser som peker mot at probiotika kan hjelpe mot forskjellige plager, fra diaré til allergi. Men ofte er effektene ganske små og studiene ikke spesielt gode. Dessuten finnes det indikasjoner på at noen probiotika også kan ha negative effekter, for eksempel på vekta. 

– Faktum er at dokumentasjonen på klinisk nytte er svært mangelfull, skriver Valeur, sammen med Arnold Berstad, Tore Midtvedt og Jan Raa. 

Forskerne har en ide om hvorfor vi ikke har sett så mange store, positive effekter.

Forsvinner i løpet av få dager

Melkesyrebakteriene som tilbys i drikker og kapsler er ikke akkurat noe gjennomsnitt av tilsvarende slektninger i tarmen. Tvert imot er de robuste monokulturer, spesielt utvalgt og utviklet for å hindre vekst av andre bakterier i melkeprodukter.

Hva skjer når tarmfloraen blir overøst med milliarder av bakterier som kanskje ikke er så godt tilpasset et liv der inne?

Forskerne tror probiotika først kan ta knekken på mange av de andre bakteriene i floraen, inkludert nyttige varianter. Nesten som en form for antibiotika.

Men selv blir de ikke værende.

Flere studier har vist at melkesyrebakteriene fra probiotika-produkter forduftet fra tarmen i løpet av noen få dager. Undersøkelser som peker mot en positiv helseeffekt av probiotika, viser også at virkningen raskt forsvinner etter at kuren er ferdig. 

Kan ha baksider

Så beriker probiotika tarmfloraen? Eller kan midlene faktisk gjøre den skralere enn før?

Foreløpig vet vi ikke, mener Berstad og co.

Mye tyder på at noe probiotika kan være nyttig, for eksempel til å forebygge allergi eller produsere manglende signalstoffer hos barn med ADHD. Men bruken av kan også vise seg å ha sine baksider.  

Det er ikke opplagt at det mangfoldige økosystemet i tarmen er tjent med å tilføres store mengder fremmede melkesyrebakterier i monokultur, skriver forskerne. 

Referanse

Arnold Berstad m. fl: Probiotic lactic acid bacteria the fledgling cuckoos of the gut?, Microbial Ecology in Health and Disease, 2016. Doi: http://dx.doi.org/10.3402/mehd.v27.31557 Sammendrag.