De senere åras forskning peker mot at tarmfloraen kan spille en rolle for vekta.

• Les mer: God mageflora mot overvekt
• Les mer: Fedmekirurgi endret tarmbakteriene

Dermed er det også naturlig å stille følgende spørsmål: Kan vi behandle fedme ved å forandre bakteriefloraen i tarmen?

En måte som kan tenkes å påvirke tarmbakteriene, er igjennom probiotika – altså mat eller kosttilskudd som inneholder levende bakterier, for eksempel melkesyrebakterier.

Det er gjort mange studier for å undersøke om probiotika virker på vekta. Og nå har Heidi Borgeraas og kollegaene hennes gått igjennom alle studiene som har undersøkt hvordan bakterietilskudd påvirker både vekt, kroppsmasseindeks (BMI) og fettprosent hos mennesker med overvekt eller fedme.

Resultatet viser at effekten var minimal.

– Jeg ville nok ikke satset på probiotika for å gå ned i vekt, sier Borgeraas, som jobber ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

Hun presenterer denne uka resultatene på verdens største konferanse om fedmeforskning – Obesity Week – som i år holdes i Washington DC. Studien er dessuten publisert i tidsskriftet Obesity Reviews.

Ikke overrasket

Borgeraas og kollegaene fant rundt 800 studier om probiotika og vekt. Men de aller fleste ble kuttet ut fordi de var gjort på mennesker med normal vekt, eller fordi de undersøkte flere ting samtidig. Da blir det umulig å finne effekten av bare probiotika.

Til slutt satt de igjen med 15 studier som sammenlignet to grupper av deltagere med overvekt eller fedme. Den ene gruppa hadde fått probiotika med levende bakterier, mens den andre fikk et tilsvarende produkt uten levende bakterier.

Resultatene viste at probiotikagruppa i gjennomsnitt veide 0,6 kilo mindre enn placebogruppa etter behandlingen.

Borgeraas er ikke spesielt overrasket over den minimale effekten.

– Det var egentlig som forventet, ut fra erfaringene vi har fra fedmebehandling, sier hun.

Forskeren påpeker at alle studiene var relativt kortvarige – opptil 12 uker. Derfor kan vi ikke si om effekten kunne blitt større over tid. Men det er heller ingenting som tilsier at vi kunne forvente oss en stor effekt på sikt.

– Syltynt grunnlag

Jan Raa, pensjonert professor i mikrobiologi fra Universitetet i Tromsø, mener studien til Borgeraas er solid:

­– Den er en meget overbevisende gjennomgang av noen placebokontrollerte studier på feltet, skriver han i en epost til forskning.no.

Men heller ikke han er overrasket over resultatet.

– På verdensbasis omsettes det probiotika for titalls – kanskje hundretalls – milliarder kroner per år. Markedet er konsumenter som er overbevist om at probiotika er sunt og motvirker hverdagslidelser, og at noen probiotika-preparater til og med virker mot fedme, skriver Raa.

– Men forsøk på å isolere den gunstige effekten av fermenterte produkter til enkeltkomponenter, for eksempel rene kulturer av bakteriene de inneholder, har stort sett slått feil. Effektene har vært svært beskjedne og utslagene har gått i begge retninger, både vektøkning og vekttap.

Raa mener også det teoretiske grunnlaget for mange av helsepåstandene rundt probiotika er syltynt. I 2016 publiserte han og noen kollegaer en artikkel som nettopp stilte spørsmål ved oppfatningen av at probiotika er helsebringende.

Overlever bakteriene?

Et av de spørsmålene som både Borgeraas og Raa stiller, er om bakteriene i probiotikaen i det hele tatt overlever i fordøyelsessystemet vårt.

– Det har vel aldri vært vist at tilførte probiotiske bakterier har klart å etablere seg i tarmens mikrobiota, skriver Raa.

Et annet spørsmål er om den lille effekten i Borgeraas’ studie, faktisk skyldes levende bakterier. I flesteparten av de 15 studiene har deltagerne nemlig fått fermenterte produkter – for eksempel syrnede melkeprodukter.

Slike produkter inneholder også stoffer som bakteriene har lager i løpet av fermenteringsprosessen, forteller Raa.

Disse stoffene kan være vel så viktige som bakteriene i seg selv. Det har man overraskende nok observert i forsøk hvor mennesker med alvorlige tarminfeksjoner har fått transplantert avføring, som det heter på forskerspråk: feces, fra en frisk person.

– Det har vist seg at virkningen ikke forutsetter at bakteriene i fecesprøven er levende, skriver han.

– Den biokjemiske cocktailen fecesbakteriene har produsert, har samme virkning.

Bakterier er fortsatt viktig

Til tross for mange usikkerhetsmomenter, er likevel hovedbudskapet at produkter med probiotika ser ut til å ha liten effekt mot fedme.

Dette kan imidlertid ikke si noen om hvilken rolle tarmbakteriene generelt spiller for kroppsvekta, sier Borgeraas.

Raa, på sin side, er overbevist om at tarmfloraen er viktig:

– At påvirkning av tarmflora er en fornuftig strategi for å motvirke fedme, er det ikke stor tvil om lenger, skriver han.

– Men hvordan? Det spørsmålet står fortsatt ubesvart.

Referanse:

H. Borgeraas, L. K. Johnson, J. Skattebu, J. K. Hertel & J. Hjelmesæth, Effects of probiotics on body weight, body mass index, fat mass and fat percentage in subjects with overweight or obesity: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials, Obesity Reviews, oktober 2017.