På innsida av tarmen yrer en besynderlig zoo av kjente og ukjente skapninger. Det finnes faktisk flere billioner mikroorganismer, bare i deg. Men hvem er disse mystiske innbyggerne? Og hva driver de med?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bak et bord på Rikshospitalet sitter seks anerkjente professorer og snakker drit. Bokstavelig talt.
Tine, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges Astma- og allergiforbund har nemlig samlet Nordens ledende eksperter på tarmflora på ett brett. Og nå diskuterer de hva vi vet om vårt indre mangfold. Det er ikke så mye.
Vi har imidlertid funnet ut at det bor billioner av bakterier inne i hvert enkelt menneske, og at kroppene våre antagelig inneholder minst ti ganger flere bakterier enn egne celler.
- Vi er rett og slett vandrende bakteriekulturer, med et yrende liv av alt fra 400 til 1000 ulike arter, sier Tore Midtvedt, bakterieekspert og professor emeritus ved det Karolinske Instituttet i Stockholm.
Til sammen lever det over en kilo med bakterier inne i tarmen, og halvparten av alt som kommer ut som bommelom er nettopp slike mikroorganismer, forteller Midtvedt.
Det paradoksale er at alle babyer fødes uten en eneste bakterie i magen. Så hvor kommer de egentlig fra?
Smittet av livet
- Mye kommer fra mora. Barnet blir infisert allerede ved fødselen, av bakterier både fra vagina og endetarmen. Det er nok ingen tilfeldighet at fødselskanalen og endetarmen ligger så tett hos de fleste dyr, sier Midtvedt.
I begynnelsen fylles tarmen av bakteriene som er først på pletten, men etter hvert forandrer floraen seg. Det er mye genene som avgjør hvilke bakterier som til slutt blir med i et stabilt samfunn, og derfor ligner bakteriefloraen til søsken mer enn ektefeller.
Kulturene kan være temmelig ulike fra menneske til menneske, og holder seg gjerne ganske uendrede over lang tid. Og det er i grunnen litt rart. For hvordan holder man egentlig et stabilt samfunn av bitte små bakterier i en voldsom strøm av mat på vei sørover?
- Man kan jo tenke seg at de henger fast i cellene i tarmveggen. Men disse cellene skiftes ut i et rasende tempo, forteller Midtvedt.
- Det lages omtrent 50 millioner nye tarmceller i sekundet. I løpet av et døgn er det produsert hele 300 gram nytt vev! Cellene lever bare noen få dager, før de ramler av og blir mat for bakteriene - og oss selv.
Dermed må bakteriene antageligvis ha andre måter å holde seg på samme sted i tarmen. Forskerne tror det rett og slett kan dreie seg om å dele seg fortere enn strømmen av tarminnhold rekker å forsvinne nedover. Uansett er det ingen tvil om at det er temmelig livlig, der nede i magen.
- Og dette livet påvirker oss garantert! Vi vet bare alt for lite om hvordan, sier Midtvedt.
Energi og beskyttelse
Forskerne vet faktisk forbløffende lite om samspillet mellom oss og bakteriene våre, men hittil tyder resultatene på at skapningene kan skaffe oss energi, behandle giftstoffer, hamle opp med ubudne gjester og beskytte mot skader.
- Mye tyder på at bakteriene hjelper kroppen med å hente energi ut av maten, skriver et amerikansk forskerteam i bladet Science.
Man har for eksempel sammenlignet bakteriefrie mus og mus med tarmflora. Det viste seg at de sterile musene hadde 40 prosent mindre kroppsfett enn musene med tarmflora, selv om de spiste mer.
Annonse
Forskerne tror at bakteriene hjelper til med å bryte ned gjenstridige deler av maten, og dermed gjøre mer energi tilgjengelig for kroppen.
- Bakteriefloraen tilbyr oss rett og slett et godt knippe av avanserte teknikker for fordøyelse, slik at vi ikke har behøvd å utvikle dem selv, mener forskerne.
Og samarbeidet er blitt svært så tett.
- Cellene snakker sammen! Bakteriene kommuniserer med hverandre og med kroppsceller, og våre celler lærer fra bakteriene. Vi har sett at en bakterie kan slå av eller på minst 400 gener i tarmcellene, forteller Midtvedt.
- Men vi aner ikke hvilken betydning dette har for oss!
For hva skjer da hvis bakteriefloraen forandrer seg? Hva betyr det for kroppen når ballansen der inne skiples av antibiotikakurer? Hva skjer når vi spiser yoghurt og andre bakteriekulturer? Og hvordan reagerer tarmbakteriene på alle konserveringsmidlene i maten? De er jo tilsatt nettopp for å hindre bakterievekst.
- Det er klart dette påvirker oss, og jeg skulle så gjerne ha forsket på disse effektene. Men det er vanskelig å få pengestøtte, sukker Midtvedt, som spesielt undrer over hva konserveringsmidler i spedbarnsmat kan gjøre med unge tarmer.
Her er det mange spørsmål og få svar, og vitenskapen har bare så vidt pirket i overflaten. Men ett av områdene hvor mange forskerne tror det er saker å finne, er immunsystemet vårt, og alle de moderne sykdommene hvor nettopp immunforsvaret er involvert.
Det store immunmysteriet
Hele ideen om å ha en indre tarm hvori man putter alskens kjemikalier fra utsida, er i utgangspunktet temmelig hasardiøs. Med alle sine folder og bukter har tarmen ei kontaktflate på størrelse med en tennisbane, hvor bare et enkelt lag med celler skiller maten fra innsida av kroppen.
Derfor trenger vi et skikkelig fyrig immunsystem som kan hindre at tarmveggene slipper ubudne gjester inn i resten av kroppen. Men nidkjære immunsystemer må holdes hardt i tømme. Ellers gyver de løs på alt som rører seg, inkludert mat og gode bakterier.
- Det er nærmest et under at immunsystemet i tarmen klarer å holde skadelige stoffer ute, mens det godkjenner alle de fremmede stoffene i maten og bakteriene som lever i tarmen, sier Midtvedt.
Annonse
På ett eller annet vis er tarmen i balanse, med en forbausende stabil tarmflora og et behersket immunforsvar, uansett hva man måtte spise til middag. Forskerne tror nettopp bakteriene kan ha en finger med i spillet her.
Visse tegn tyder nemlig på at bakteriefloraen er med på å regulere immunsystemet. Det kan virke som om de riktige bakteriene har en evne til å dempe betennelser i tarmen.
Og dermed kan man jo også spekulere i hva som kan skje når bakteriefloraen ikke er i balanse. Mange forskere tror for eksempel at immunsykdommer som Crohns, kronisk tarmbetennelse og allergier kan ha sitt utspring i en ubalanse i tarmfloraen.
Dermed er det nok grunn til å både håpe og tro at framtidas forskere vil bruke atskillige krefter på å sjekke systematikken i den yrende villmarka som faktisk utgjør vårt eget indre.