Mistanken har egentlig vært der lenge, forteller Jónína Gudmundsdottir ved Insitutt for farmasi på UiT Norges arktiske universitet.

– Vi har visst siden 1950-tallet at kreftmedisiner påvirker bakterier, sier hun til forskning.no.

Slike medisiner betegnes ofte som cellegift, nettopp fordi de hemmer viktige prosesser i celler. Det er dermed ikke så unaturlig at disse legemidlene også påvirker bakterieceller.

Likevel vet vi lite om hvordan kreftmedisinene påvirker bakteriene vi har i og på kroppen. Nylig publiserte Gudmundsdottir og hennes kollegaer imidlertid resultatene fra en studie på temaet.

Lignende stoffer

Tromsøforskerne har tatt for seg kreftmedisinen metotreksat. Dette er en mye brukt cellegift, for eksempel ved brystkreft og kreft i hals og hode. Metotreksat fungerer på en måte som ligner mye på virkemåten til antibiotikumet trimetoprim, som brukes mot blæreinfeksjoner.

– Stoffene har en kjemisk struktur som er veldig lik, sier Gudmundsdottir.

Tidligere studier har også vist at metotreksat hemmer bakterievekst. Derfor lurte forskerne: Kan metotreksat gjøre at bakterier utvikler resistens mot trimetoprim?

Gudmundsdottir og kollegaene brukte kulturer av bakterier av typen Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae, som ikke hadde noen resistens mot antibiotikumet trimetoprim fra før.

Så utsatte de bakteriene for metotreksat, i omtrent samme konsentrasjoner som bakteriefloraen til en kreftpasient kan få.

Utviklet resistens

Resultatene viste at kreftmedisinen fikk bakteriene til å utvikle resistens mot antibiotikumet trimetoprim, som de da altså ikke hadde blitt utsatt for tidligere.

I tillegg viste det seg at genene for den nyutviklede resistensen var plassert på et plasmid. Dette er et ringformet DNA som lett kan overføres fra én bakterie til en annen. Dette betyr at den nylig oppståtte resistensen mot trimetoprim i teorien kan spre seg til flere bakterietyper.

Dette kan ha stor betydning. Kreftbehandling svekker pasientens immunforsvar, og det er ofte nødvendig å bruke antibiotika for å stoppe ulike infeksjoner som oppstår under behandlingen.

Kanskje er det viktig å velge antibiotika som ikke virker på samme måte som kreftmedisinen, for å hindre problemer med resistente bakterier?

Vet ikke om det samme skjer i pasientene

Nina Langeland er professor i infeksjonsmedisin og leder for Vestnorsk senter for antimikrobiell resistens (CAMRIA). Hun har ikke deltatt i den nye studien.

– Jeg synes dette er interessante funn, dette gis til en pasientgruppe som i utgangspunktet bør beskyttes mot antibiotikaresistens, skriver hun i en epost til forskning.no.

Langeland påpeker imidlertid at vi trenger mer forskning før vi vet om det virkelig utvikles antibiotikaresistens hos pasientene.

– Dette er en laboratorie-basert studie, og ikke en studie på hva som skjer i en klinisk setting, skriver hun.

– Vi vet derfor ikke om det samme vil skje med pasienter som får denne behandlingen, men studien kan følges opp med kliniske studier.

Kan gjelde flere medisiner

I tillegg kan det trolig være interessant å gjøre flere undersøkelser rundt bakterier og cellegift.

Så vidt Tromsøforskerne vet, er dette den første studien som dokumenterer at en kreftmedisin virkelig kan skape antibiotikaresistens. Men det finnes jo et utall ulike kreftmedisiner. Kanskje kan også andre typer cellegift gi motstandskraft mot antibiotika.

– Vi jobber med å se på flere kreftmedisiner og utvikling av resistens. Vi tror det kan finnes flere slike sammenhenger, sier Gudmundsdottir.

Hun mener det er viktig å finne ut mer om hvordan antibiotikaresistens oppstår. Slik motstandskraft er i ferd med å bli et stort problem i helsevesenet over hele verden, og ny kunnskap er viktig for å kunne takle denne utfordringen.

Referanse:

J. S. Guðmundsdóttir, E. G. A. Fredheim, C. I. M. Koumans, J. Hegstad, P-C.Tang, D. I. Andersson, Ø. Samuelsen, P. J.Johnsen, The chemotherapeutic drug methotrexate selects for antibiotic resistance, eBioMedicine, desember 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Minst 1,2 millioner mennesker døde av antibiotika­resistens i 2019