Immunterapi går ut på å få kroppens eget immunsystem til å angripe kreftcellene. Utviklingen de siste åra har vært lovende for noen typer kreft. I de beste tilfellene har denne typen behandling fått kreften til å forsvinne helt.

• Les mer: Slik virker immunterapi mot kreft

Men immunterapi virker ikke for alle. Selv for føflekkreft, hvor immunterapi har hatt størst effekt, blir slett ikke alle bedre. Bare 40 prosent av pasienter med føflekkreft med spredning får langvarig effekt av behandlingen.

Det kan være flere grunner til dette. Men en av årsakene ser ut til å være tarmfloraen.

Det har lenge vært kjent at pasientene som får effekt av behandlingen ofte har en annen sammensetning av bakterier i tarmfloraen enn pasientene som ikke får noen virkning.

Forsøk på dyr har vist at det går an å påvirke virkningen av immunterapi ved å forandre tarmfloraen. Og nå har altså et team av amerikanske forskere testet dette på mennesker med føflekkreft.

Begynte å virke etter transplantasjon

Diwakar Davar fra University of Pittsburgh og en rekke kollegaer rekrutterte 15 pasienter som ikke hadde fått noen respons på tidligere immunterapi.

Disse pasientene fikk så transplantert inn avføring fra mennesker som hadde blitt bedre av denne typen behandling. Meningen var at dette skulle endre tarmfloraen til pasientene.

Så prøvde forskerne å gi immunterapi på nytt.

Denne gangen fikk seks av de 15 pasientene god effekt av immunterapien. Hos tre av dem stoppet sykdommen i mer enn et år, og hos tre krympet svulstene i løpet av den samme tida. Hos en av dem var svulstene forsvunnet helt.

Felles for alle disse pasientene var at de nye bakteriene raskt etablerte seg i tarmen og at tarmfloraen fikk flere av bakteriearter som tidligere er koblet til gode resultater av immunterapi.

Forandringen så ut til å fyre opp immunsystemet og slik hjelpe det i jakta på kreftceller.

– Spennende studie

– Dette er en spennende studie, sier Åslaug Helland, overlege på Radiumhospitalet og professor ved Universitetet i Oslo. Hun forsker selv på tarmbakterienes innvirkning på effekten av immunterapi.

Helland mener det er en godt gjennomført studie. Forskerne gjorde mye for å sikre at ikke sykdomsfremkallende bakterier og virus skulle bli overført via avføringen. De gjorde også mange målinger av hva som skjedde i kroppen til pasientene.

– Det er en svakhet at det var få pasienter med i studien. Vi ønsker oss alltid store studier, men man må jo begynne et sted. Dette arbeidet kan gi oss mye ny kunnskap.

Det er imidlertid mye vi fortsatt ikke forstår.

Forskerne er for eksempel usikre på hvorfor ni av de 15 pasientene ikke fikk noen bedring etter å ha fått avføringstransplantasjonen.

Forsker på flere kreftformer

Helland mener vi trenger flere og større studier for å finne ut mer. Likevel tror hun ikke nødvendigvis det er så lenge til den nye kunnskapen kan komme pasienter til gode.

Behandlingsmetoden er relativt lett å gjennomføre, og ser ut til å være trygg så sant man sørger for at avføringen som transplanteres ikke inneholder sykdomsfremkallende organismer.

Selv forsker Helland på immunterapi og tarmflora hos pasienter med lungekreft og brysthinnekreft. Hun og kollegaene skal samle inn avføringsprøver fra pasientene.

Målet er i første omgang å se om det finnes karakteristiske forskjeller mellom mennesker som får hjelp av immunterapi, og de som ikke får effekt. Og om tarmfloraen forandrer seg hos de som først har fått effekt, men så mister den.

Vet lite om mat

Dersom det viser seg å være sammenheng mellom tarmflora og utfallet av immunterapi for de to kreftformene, kan det være interessant å gjøre forsøk med transplantasjon av avføring også i Norge.

I tillegg trengs forskning for å skaffe mer innsikt om sammenhengen mellom tarmfloraen, immunsystemet, sykdom og behandling.

– Vi vet for eksempel at det å ha fått mye antibiotika ikke er gunstig for immunterapieffekt, sier Helland.

Antibiotika kan ha stor innvirkning på bakteriefloraen i kroppen.

Men vi vet lite om virkningen av maten vi spiser, som også har betydning for sammensetningen av tarmfloraen.

– Om ti år vil vi forstå mer, sier professoren.

Referanse:

D. Davar m. fl., Fecal microbiota transplant overcomes resistance to anti–PD-1 therapy in melanoma patients, Science, februar 2021. Sammendrag.