– Én av fem kreftpasienter trenger antibiotika i forbindelse med behandling. Disse kommer til å være særlig utsatt hvis medikamentet slutter å virke, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
– Én av fem kreftpasienter trenger antibiotika i forbindelse med behandling. Disse kommer til å være særlig utsatt hvis medikamentet slutter å virke, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

Antibiotikaresistens kan føre til at dobbelt så mange dør av kreft

KRONIKK: Det hjelper ikke med avansert kreftbehandling hvis pasientene dør av halsbetennelse.

Publisert

Verden er i ferd med å gå tom for virksom antibiotika. Det er en krise som kan bli verdens fremste trussel mot folkehelsen.

Når immunforsvaret ditt ikke klarer å ta knekken på en bakterieinfeksjon, må du ha hjelp av supermedisinen antibiotika. Mange forbinder en antibiotikakur med sår hals eller et vondt øre. Men når vi blir ordentlig syke får vi erfare at medikamentet er helt avgjørende for vår eksistens.

Ett menneskeliv hvert tredje sekund

I takt med at verden har overkonsumert antibiotika, har farlige, tilpasningsdyktige bakterier utviklet nye måter å overleve vårt livsviktige våpen. Dermed begynner det å bli stor spredning av antibiotikaresistente bakterier i hele verden. Noen av dem er dødelige.

I tillegg har oppdagelsen av nye typer antibiotika stoppet opp. Verdens Helseorganisasjon kaller antibiotikaresistens «et problem så alvorlig at det truer moderne medisin». På verdensbasis tar resistente bakterier livet av 700 000 mennesker hvert år.

I 2050 kan tallet være ti millioner. Det er ett menneskeliv hvert tredje sekund.

Én av fem kreftpasienter trenger antibiotika

Hvorfor er vi i Kreftforeningen så engasjert i dette? Fordi én av fem kreftpasienter trenger antibiotika i forbindelse med behandling. Disse kommer til å være særlig utsatt hvis medikamentet slutter å virke.

Resistente bakterier kan gjøre at dobbelt så mange kreftpasienter kommer til å dø. Dette er utvilsomt vår tids største trussel mot kreftbehandlingen og vil slå beina under mange tiår med fremskritt på området.

For hva hjelper det med revolusjonerende, livsforlengende immunterapi hvis pasientene dør av en ukomplisert bakteriell infeksjon? Til sammenligning: Det hjelper lite å utvikle el-biler med stadig be­dre batterikapasitet hvis strømforsyningen bryter sammen.

Vi må ta grep nå

Situasjonen er ikke uoverkommelig. Men vi må ta grep nå.

På langs sikt må det utvikles nye medisiner som kan erstatte antibiotikaen.

På kort sikt må sørge for at antibiotikaen som i dag er effektiv, ikke slutter å virke. Skal vi få til det må vi alle sammen bidra.

Hva kan du selv gjøre?

  • Ikke spør etter antibiotika for sår hals, forkjølelse eller influensa. Det skal kun brukes når det er helt nødvendig. Jo flere antibiotikakurer, jo større fare for å utvikle resistente bakterier.
  • Følg legens råd og anbefalinger og ta nøyaktig den antibiotikakuren du er gitt.
  • Gi aldri antibiotika til andre.
  • Takk ja til vaksiner slik at blir færre syke.
  • Det er svært viktig å forebygge smitte. Vask hendene og vær nøye med håndhygiene, spesielt i utlandet og i kontakt med pasienter.
  • Engasjer deg! Legg press på politikere og spre budskapet.

Vi må dra i samme retning

Antibiotikaresistens er et problem for hele verdenssamfunnet, selv om de resistente bakteriene foreløpig er mer utbredt i andre land. Her hjemme er det største problemet at vi tar med oss resistente bakterier hjem fra utlandet, for eksempel hvis en norsk turist har vært på legevakten i Spania.

Folk i fattige land rammes hardest. De har ikke god nok tilgang på medisiner eller tenisk analyseutstyr for å bruke antibiotika best mulig. Dette påvirker imidlertid den globale situasjonen. Bakteriene kjenner ingen landegrenser. Det er ikke uten grunn at antibiotikaresistens beskrives som «medisinens klimakrise».

Akkurat som miljøsaken hjelper det ikke hva ett land gjør alene. Først gjennom et verdensomspennende samarbeid kan vi unngå at krisen vokser seg ute av kontroll.

Hvis vi i fellesskap drar i samme retning, kan vi sørge for at også barna og barnebarna våre har virksom antibiotika, og går en tryggere fremtid i møte.