Den vanligste borreliabakterien folk får fra flått i Norge, spres gjennom smågnagere som mus.

Den kalles Borrelia afzeli.

– Men de alvorligste sykdomstilfellene, de vi kaller nevroborreliose, skyldes bakterien Borrelia garinii, forteller Atle Mysterud til forskning.no.

Professoren i biovitenskap ved Universitetet i Oslo har ledet et forskningsprosjekt som så på hvordan Borrelia-bakterien overføres i Norge.

Nå vet altså forskerne at bakterien Borrelia garinii framfor alt spres gjennom trost.

Nevroborreliose er alvorlig

Nevroborreliose gir gjerne betennelse i hjernehinner og nerverøtter. 

Personer som rammes kan få betydelige smerter i nakken eller ryggen. Smertene kan også stråle ut i armene og beina. Noen får i tillegg lammelser og vansker med kraft og koordinasjon. Vanligst er lammelse av ansiktsnerven. Du kan lese mer om nevroborreliose hos Flåttsenteret.

Samtidig er det viktig å huske at risikoen for å bli syk etter flåttbitt er liten. Antakelig er den så lav som 2 prosent.

LES OGSÅ:

Professor: Kan bli mye flått i år

Av disse 2 prosentene som blir syke, er det igjen bare 1 av 10 som får en alvorlig sykdom.

Risikoen for alvorlig borreliosesykdom om du blir bitt av flått, er altså trolig så liten som 0,2 prosent. 

Likevel var det i fjor over 500 personer som utviklet slik alvorlig sykdom i Norge.

Hopper rundt på gressplenen

Trosten er selvfølgelig ikke skyld i at det er den som sprer den mest alvorlige Borrelia-bakterien.

Men nå som vi kjenner til sammenhengen her i Norge, så kan vi bruke denne kunnskapen.

Både måltrost, svarttrost og rødvingetrost er verstinger når det kommer til å spre den formen av borrelia som fører til mest alvorlig sykdom, forteller Atle Mysterud til forskning.no.

Mange har tenkt at det er i skogen de er mest utsatt for flåttbitt og sykdom.

Men trost er en fugl vi mennesker ofte har tett innpå oss der vi bor. Den hopper ofte rundt ute på gressplenen din.

Bruker trosten til reproduksjon

– Alle fugler som hopper mye rundt på bakken, slik trosten gjør, blir mye eksponert for flått, forteller Mysterud.

Flåtten er en generalist. Den kan forsyne seg med blod fra nesten alt mulig av dyr, inkludert oss mennesker.

Bakterier er på sin side ofte veldig spesialiserte. Det gjelder ikke minst Borrelia-bakteriene. Den farlige Borrelia garinii  har tilpasset seg trostens immunsystem spesielt godt. Det er der den helst vil være. Om den spres til oss mennesker, er det bare et «uhell» fra bakteriens side. 

– Derfor bruker den framfor alt kroppen til trost for å reprodusere seg.

Flåtten har fått jobben med å spre denne bakterien videre fra fugl til fugl. Også flåtten stiller opp helt ufrivillig.

Biologen ved Universitetet i Oslo peker på at en fugl som rødstrupe også hopper mye rundt på gressplener på jakt etter mat.

– Rødstrupen får også mye flått på seg. Men den er likevel ikke noen god vert for Borrelia garinii, slik som trosten. 

Får ofte ikke rød ring

En rød ring rundt bittstedet er et lett gjenkjennelig tegn på at man har fått borreliose gjennom å ha blitt bitt av en flått.

Men dessverre er det slik at de fleste som utvikler den alvorlige sykdommen nevroborreliose, ikke får denne røde ringen rundt bittstedet.

Det gjør den aller alvorligste flåttsykdommen vanskeligere å oppdage. Ofte vet ikke en person som får nevroborreliose, at hun eller han er blitt bitt av flått.

Dermed er det først når personen utvikler nevrologiske symptomer – smerter, lammelser, svimmelhet eller sterk hodepine – at sykdommen blir oppdaget.

Symptomene på nevroborreliose kan i tillegg være vanskelige å skille fra andre sykdommer. Det kan føre til at både diagnose og behandling med antibiotika kan bli forsinket.

Fjern flåtten raskt

Du bør ikke bli overdrevent redd for flått og borreliose. La det ikke hindre deg i å oppsøke skog, mark – eller gressplener.

Blir du bitt av en flått, så skjer det mest sannsynlig ingenting. Utenom at du får et lite kløende sår.

Men du bør uansett fjerne en flått som har satt seg fast i huden, så raskt som mulig. Fjerner du flåtten før det har gått 24 timer fra den beit seg fast, så er det lite sannsynlig at du har fått overført Borrelia-bakterien.

Flåtten fjerner du greit med fingre eller negler. Du må ikke ha pinsett. 

Rådyr og elg sprer ikke sykdom

Rådyr, elg og hjort kan ofte ha store mengde flått på seg. Det synes mange er ekkelt.

Men nå vet vi at disse dyrene har utviklet immunitet mot borreliabakterien. De nærmest «vasker» borrelia ut av kroppen sin.

– Selv om voksne flått ofte suger mye blod av hjortedyrene, så er det nå ganske godt dokumentert gjennom forskning at dette ikke bidrar til å spre borreliabakterier og dermed sykdommer, sier Mysterud.

Men når hjortedyrene har så mye flått på seg, så er de uansett en viktig bidragsyter til å spre flått i økosystemet, legger biologen til.

Det finnes flere arter av flått. Men i Norge er det normalt bare skogflåtten som sprer de to borreliabakteriene som er farlige for mennesker – Borrelia afzeli og Borrelia garinii. 

Flått på gressplener og ved rasteplasser

Randi Eikeland er spesialist i nevrologi og leder Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus.

– Alle vet at det er flått i skogen, sier hun til forskning.no..

– Men at det også finnes flått på gressplener og for eksempel ved rasteplasser der folk slår seg ned langs veien, er det kanskje ikke så mange som tenker over.

– Vi har jo mye trost i Norge. Dermed er det antakelig også trosten som tar med seg Borrelia garinii til nye steder i landet, påpeker Eikeland.

Lederen for Flåttsenteret synes det kan være greit om flere kjenner til at smitte fra flått, ikke bare er noe man bør tenke på om man ferdes i skogen eller i utmarka. Den kan også spres på gressplener eller i gresset for eksempel ved rasteplasser.

Mer kunnskap kan gi mindre sykdom

Eikeland forteller forskning.no om en ny studie gjort av nederlandske forskere:

– De fant at på steder der folk ofte sitter og spiser ute, så er det mer smittestoffer i flåtten enn andre steder.

– Dette kan for eksempel være ved nettopp rasteplasser. Dette er steder mange ikke tenker på at det er særlig fare for smitte fra flått.

– Forskerne vet ikke årsaken. Men de spekulerer på om det kan handle om matrester som tiltrekker seg mus og fugl.

Når forskning.no snakker med lederen for Flåttsenteret, har hun nettopp kommet tilbake fra en internasjonale konferanse om flått. Hun har selv vært med på å publisere en vitenskapelig artikkel som trekker fram oppløftende forskning fra blant annet Slovenia. 

Her ser forskere nå en nedgang i antallet personer med alvorlig borreliose.

– Dette er en spennende og positiv utvikling som vi kanskje også kan få se her hos oss, nå som fokuset på flått og flåttbårne sykdommer er blitt så stort.

Mye kan skyldes at folk kommer tidligere til behandling, rapporterer Eikeland fra den internasjonale forskningen. 

• Les også denne medlemssaken hos forskning.no fra Universitetet i Agder: Nå er det høysesong for flåtten. Blodsugeren spiser bare tre ganger i løpet av livet 

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder og referanser:

Flåttsenteret om Borrelia og nevroborrelisoe

Atle Mysterud m.fl: «Lyme neuroborreliosis and bird populations in northern Europe», Proc. R. Soc, 2019