Conan Bakterien er en skikkelig tøffing. Det har fått en gruppe forskere til å tro at mikroben utviklet seg i harde forhold på Mars. Deretter kan den ha haiket med en meteoritt til Jorda.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bakterien har fått kallenavnet Conan the Bacterium av mikrobiologer, blant annet fordi den tåler ekstremt høy stråling.
Det riktige vitenskapelige navnet er Deinococcus radiodurans. Denne bakterien er en ekstremofil, det vil si at den tåler ekstreme forhold - både stråling, høy temperatur og lav temperatur.
Conan Bakterien tåler faktisk strålingsdoser som er flere tusen ganger større enn det som er dødelig for mennesker.
Evolusjonspress
Her på Jorda er bakgrunnsstrålingen fra verdensrommet ganske mild, fordi vi har et magnetfelt som beskytter oss.
Strålingsnivået har sannsynligvis ikke endret seg så mye de siste fire milliarder år - mens det har vært liv på kloden.
Dermed har det ikke vært noe evolusjonspress for at organismene her nede skulle utvikle motstandskraft mot høye strålingsdoser, argumenterer russiske og amerikanske forskere i tidsskriftet Astrobiology.
Farlig strålingsnivå
På Mars, derimot, er det helt andre forhold. Farlige strålingsnivåer er et av de store problemene for NASA, som planlegger menneskenes reise til denne planeten.
I permafrosten på Mars, hvor det finnes vann og forholdene kanskje er lagt til rette for liv, er strålingsnivåene 100 ganger høyere enn på Jorda.
Den russisk-amerikanske forskergruppen mener at dette er et miljø hvor bakterier ville kunne utvikle strålingsresistente gener.
De mener dermed at Conan Bakterien egentlig kan komme fra Mars, og at den kan ha etablert seg på Jorda etter å ha haiket med meteoritter, skriver BBC.
Det finnes for naturlig forekommende kjernereaksjoner på Jorda, men forskerne avviser at Conan Bakterien kan ha utviklet seg her. Strålingen er ikke høy nok, og bakterien vil dessuten måtte tåle temperaturer på opp til 360 grader celsius.
Det skal likevel nevnes at hypotesen er kontroversiell.
Pansperima
Helt siden 1800-tallet har astronomer lurt på om det er mulig for livsformer å reise mellom forskjellige solsystem.
En av hypotesene er at kollisjoner mellom planeter med liv og andre himmellegemer kan føre til at små og store steiner spruter ut i verdensrommet, med dypfrosne mikroorganismer om bord.
På denne måten kan disse dypfrosne organismene komme seg til andre verdener - som kimer til liv.
Annonse
Ideen har faktisk fått sitt eget navn, nemlig “panspermia”. Den sier at slike kimer til liv svever rundt ute i Universet, og at livet på Jorda muligens begynte da slike kimer landet her. Du kan lese mer om dette i artikkelen Jorda lekker liv.
Kan ha fått fotfeste
Et større objekt som har kollidert med Mars, kan ha kastet Mars-steiner ut i rommet, hvor de har vandret rundt i vakuum før de ramlet ned i Jordas atmosfære og traff bakken.
Det er selvfølgelig ikke hvem som helst som kan overleve en slik reise, men Conan Bakterien er jo nettopp en skikkelig hardhaus. Den tåler også ekstremt varme og kalde temperaturer.
Forskerne bak artikkelen i Astrobiology tenker seg at livsformer på slike Mars-steiner kan ha fått fotfeste på jordkloden. Det finnes flere slike strålingsresistente mikrober på Jorda, men Conan Bakterien er den mest studerte.
Biprodukt?
Enkelte andre forskere innvender at den høye strålingstoleransen er et biprodukt av en forsvarsmekanisme som forhindrer dehydrering.
Disse mikrobene overlever nemlig fordi de er veldig flinke til å reparere sitt eget DNA. Dette er også nyttig for å overleve ekstrem uttørking i vannfattige omgivelser. Den russisk-amerikanske forskningsgruppen avviser denne forklaringen.
- Vår hypotese om en opprinnelse fra Mars for strålingsresistente bakterier, gir en forklaring på hvorfor de er i stand til å tåle ioniserende stråling, en egenskap som ikke synes å ha noen verdi på Jorda, på noe tidspunkt i historien, sier gruppens forskningsleder, Alexander Pavlov ved University of Arizona i USA, til BBC.
Fram og tilbake
Artikkelen presenterer flere eksempler som sår tvil omkring dehydreringsteorien.
Bakterier som blir utsatt for høy stråling i laboratoriet, utvikler for eksempel motstandsdyktighet etter hvert. Mikrober som utsettes for dehydrering, utvikler motstandsdyktighet mot uttørking, ikke stråling.
Annonse
Conan bakterien har imidlertid gener som ligner veldig mye på andre bakterier på Jorda, og enkelte forskere mener dette tyder på at den ikke kommer fra Mars.
Pavlov og kollegene mener på sin side at liv som har blitt fraktet fram og tilbake mellom Jorda og Mars kan forklare denne likheten.
Ifølge NASA har rundt 34 av de 24 000 meteorittene som er funnet på Jorda så langt, kommet fra Mars.