Vi har hørt om det i mange år: Nå skal vi spise kjøtt dyrket fram i laboratorium.

På forskning.no kunne vi lese allerede i 2010 at kjøtt laget fra stamceller er den nyeste utviklingen innen kjøttproduksjon. I Aftenposten skrev de noen år etterpå at Norge kan bli pionér på laboratoriekjøtt. Og i 2016 publiserte det engelskspråklige magasinet Inertia en artikkel om et firma som dyrker ekte kjøtt fra stamceller.

Nyheten har kommet og gått. Mange er på banen. Det ble investert 1,4 milliarder dollar i bedrifter for dyrket kjøtt i 2021, og 107 nye bedrifter startet opp. 25 land har minst en bedrift som dyrker kjøtt, ifølge det amerikanske Good Food Institute.

Men dyrket kjøtt er fortsatt langt unna butikken og middagsbordet vårt.

Hvorfor tar det så lang tid? Og er det virkelig mulig å dyrke kjøtt?

Nå er norske forskere i gang med et nytt prosjekt om dyrket kjøtt. De har fått 20 millioner i støtte fra Forskningsrådet, og de skal holde på de neste fire årene.

Optimismen skyldes behov for penger

Selv om dyrket labkjøtt har blitt lansert på nytt og på nytt av ulike bedrifter i flere land, er det fortsatt ikke i masseproduksjon.

– De optimistiske prognosene handler nok også om markedsføring og behov for investorer og kapital, sier Rob Burton fra forskningsinstituttet Ruralis.

- Det er ikke sikkert at de tror på sine egne tidsfrister, sier han til forskning.no.

Burton forsker på oppstartsbedrifter i det kunstige kjøttmarkedet. Han går gjennom de siste ti årenes dokumenter og intervjuer om produksjon og lansering av dyrket kjøtt.

- Satsningen på dyrket kjøtt er særlig stor i USA, EU, Israel og i økende grad Asia, men Norge og de andre skandinaviske landene ligger langt bak, sier Burton. Han er tilknyttet det nye forskningsprosjektet.

Bare noen få kilo om dagen

Teknologien kommer opprinnelig fra medisinsk forskning og farmasøytisk industri.

Metodene er på plass, og de klarer å lage kjøtt i laboratoriet. Men bedriftene klarer bare å produsere noen få kilo hver dag, ifølge Burton.

Utfordringen nå er å få kjøttet ut av laben og inn i storproduksjon. Det har ingen klart å få til enda.

Mesteparten av utviklingen skjer i det private næringslivet, derfor har vi ikke så mye innsikt i det som skjer, ifølge Burton.

Resultatene er ikke publisert, men holdt hemmelig.

– Det finnes ganske lite forskningsresultater og rapporter på hvor langt vi faktisk har kommet, sier Sissel Beate Rønning fra Nofima. Hun leder det nye prosjektet.

Hun mener at det derfor er bra at det offentlige finansierer forskning på labkjøtt.

Ingen biff foreløpig

Nå kommer stadig flere forskere og offentlig finansiering på banen, ifølge Rønning. Det viser at teknologien er interessant, mener hun.

Men forskerne har heller ikke klart å få til storproduksjon. Rønning er også nøktern.

– Vi har ikke klart å lage noen kjempestore kjøttbiter ennå, men forskningen vår er lab-basert.

Rønning er ikke i tvil om at det er mulig å dyrke fram kjøtt, for det har mange bevist.

– Problemet er at det er skikkelig dyrt. Så spørsmålet er om det lar seg gjøre å lage labkjøttet billigere og mer tilgjengelig? Det jobber forskere med nå, sier hun.

Dyrket melk er i salg

Rob Burton forteller at dyrkingen av melkeproteiner har kommet mye lenger.

I USA er de allerede i gang med å produsere iskrem, melk, sjokolade og smøreost, som selges i butikkene. Der har de fått til masseproduksjon. Nå skal produktene lanseres i India.

Den israelske bedriften Remilk har investert 120 millioner dollar i å bygge opp sin virksomhet i Danmark. De hevder at fabrikken vil produsere melk tilsvarende 50.000 kyr i året.

Burton er imidlertid skeptisk til tallene. Han er vant til overdrivelser fra bedrifter som skal inn på dette nye markedet.

– Men om det kommer produksjon av kunstig melk i denne størrelsen, vil norske melkeprodusenter får problemer, sier han.

Folk er positive

Forbrukere i Europa og USA er positive til dyrket kjøtt. Det viser en undersøkelse som kom i sommer. 3700 personer fra syv land deltok. Norge var ikke med.

76 prosent av disse forbrukerne var positive til alternative proteiner, det vil si proteiner fra planter og dyrket kjøtt.

31 prosent av forbrukerne oppga klima som viktigste årsak. For mange var også helse viktig.

Undersøkelsen viste at det er et stort potensial for økning i forbruket blant de som helt eller delvis har gått over til alternative proteiner, om maten er sunn, smaker godt og er trygg. Men de er ikke villige til å betale mer for produktene.

Konsulentfirmaet Boston Consulting Group og investeringsselskapet Blue Horizon sto bak undersøkelsen.

Regelverket gjør det vanskelig

– Regelverket setter en stopper for dyrket kjøtt, både i USA og andre land, sier Sissel Beate Rønning.

Dyrket labkjøtt er fortsatt ikke godkjent av amerikanske matmyndigheter. I Europa venter flere firmaer på godkjenning. Det eneste dyrkede kjøttproduktet som i dag er godkjent, er en kylling-nugget i Singapore.

Det er flere grunner til at godkjenning tar tid.

– I EU handler det for eksempel om at man må vise at det ikke er farlig. Produktene skal være trygge for forbrukerne, sier Rønning.

Kan true norske bønder

Mulighetene som ligger i dyrket kjøtt er veldig store, ifølge Rob Burton.

Mange av de første firmaene startet opp av idealistiske årsaker. Sju av de ni første firmaene var veganske. De skulle ikke tjene penger, ifølge Burton. Det handlet om å ikke drepe dyr for mat.

Men det handler også om helse.

I mange land lever husdyr under dårlige forhold. Utbruddene av kugalskap og salmonella har redusert folks tillit til matproduksjonen.

– Her vil dyrket kjøtt og melk være en løsning. Disse produktene er sterile, så det er mindre risiko for matforgiftning og forurensning, sier Burton.

Både vanlig og dyrket kjøtt

Det er ikke en verden fri for tradisjonelt kjøtt som er Rønnings motivasjon for å forske på dyrket kjøtt.

– Vi jobber for å ikke utradere den tradisjonelle kjøttindustrien, sier hun.

– Jeg tror ikke at vi kommer til å slutte med kylling, storfe og laks i fremtiden, men jeg tror vi kommer til å produsere dyrket kjøtt i tillegg.

Hun ser for seg en verden der man spiser mindre kjøtt i hverdagen, og heller erstatter noe av det med dyrket kjøtt.

Rønning har opplevd å få kritikk i miljøene som vil ha dyrket kjøtt. Mange mener at det bør bli helt slutt på kjøtt fra dyr.

Blod og kyllingskrog

Det er snarere bedre utnyttelse av ressurser som er Rønnings visjon.

Hun og kollegaene vil finne ut om det går an å bruke reststoffer fra matindustrien til å lage dyrket kjøtt.

– Kan vi bruke kyllingskrog og blod fra slakterier til å lage muskelceller? Det er ting som man betaler for å kaste, sier hun.

Nå skal hun undersøke om biprodukter kan finne veien tilbake til næringskjeden, og på den måten hjelpe oss å kaste mindre.

Det er dessuten mange dilemmaer knyttet til å kutte ut produksjon av dyr.

Kan true bøndene

– I hvert fall i nær fremtid er det viktig for Norge og verden å ha landbruk. Det gir mange arbeidsplasser, sier Rønning.

Rob Burton er enig i at dyrket kjøtt kan true bøndene.

– For det norske landbruket kan laboratorie-dyrket kjøtt bli et problem, derfor må vi være forberedt, sier Burton.

Rønning er klar på at det uansett er en stund til det dyrkede kjøttet kan bli like velsmakende som vanlig kjøtt. Hun mener oppdrett av kyllinger er en effektiv måte å lage mat til verdens befolkning.

– Men det kan godt hende jeg blir sitert om 20 år på å si at det var galt at vi drepte dyr når vi kunne dyrket kjøtt.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no