FNs 17 bærekraftsmål skal sikre en bærekraftig global utvikling for natur, miljø, mennesker og dyr.
FNs 17 bærekraftsmål skal sikre en bærekraftig global utvikling for natur, miljø, mennesker og dyr.

– Koronapandemien svekker arbeidet for å oppnå FNs bærekraftsmål

Men på sikt kan pandemien føre til positiv endring, sier forskere.

Publisert

Avskaff fattigdom og sult, brems klimaendringene, skap bærekraftig vekst. Slik lyder noen av de ambisiøse målene som FN i 2015 satte for planeten vår.

193 land har forpliktet seg til å innfri målene før år 2030.

Men koronakrisen har stukket kjepper i hjulene for jobben med å nå flere av målene. I store deler av verden har ulikheten mellom rik og fattig blitt større, adgangen til helsetjenester har blitt mer begrenset, og flere mennesker har blitt fattige.

«Pandemien har gjort at det kan virke uoverkommelig å nå de 17 bærekraftsmålene. De små framskrittene fra før krisen har gått i stå,» er det nedslående budskapet i en leder i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

«Koronapandemien har svekket arbeidet med å oppnå målene fra 2015,» heter det i lederen, som er publisert i anledning av at representanter for verdens regjeringer nylig møttes for å diskutere målene.

FNs 17 mål for bærekraftig utvikling

De 17 målene for bærekraftig utvikling ble vedtatt av verdens stats- og regjeringsledere på FN-toppmøtet i New York 25. september 2015.

193 land har forpliktet seg til å innfri målene før år 2030.


Kilde: Verdensmålene.dk

Rammer verdens fattigste

Flere forskere har påpekt at arbeidet med bærekraftsmålene rammes av koronakrisen.

– Økonomien har fått en knekk, ikke minst i utviklingsland, der de allerede hadde med å skaffe finansiering til å innfri målene, sier Lars Engberg Pedersen, som er seniorforsker ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS).

– Nå begynner det å komme studier som viser at antallet fattige stiger. Så det gir ikke grunn til optimisme, fortsetter han.

De svakeste rammes

Også arbeidet på helseområdet lider, sier Ib Christian Bygbjerg, som er professor på Københavns Universitets Avdeling for global helse.

– Vaksinasjonsdekningen har gått ned noen steder, og det er risiko for meslingepidemier. I Afrika venter folk med feber for lenge med å gå til lege, blant annet fordi de frykter å bli testet for korona og isolert. Så dør de av malaria, blindtarmbetennelse og andre sykdommer som kunne ha blitt behandlet, sier Bygbjerg.

Samtidig har ulikheten på helsefeltet steget, påpeker han:

– Det går som vanlig, det er de svakeste som rammes. De mest utsatte er de fattigste, migrantene, flyktninger, de gamle og syke, uansett om de bor i et rikt eller et fattig land, sier han.

FNs bærekraftsmål utgjør 17 konkrete mål (og 169 delmål). Målene forplikter FNs 193 medlemsland til å arbeide for en bærekraftig utvikling på kloden, blant annet ved å avskaffe fattigdom og sult, redusere ulikheter og sikre utdannelse og bedre helse.
FNs bærekraftsmål utgjør 17 konkrete mål (og 169 delmål). Målene forplikter FNs 193 medlemsland til å arbeide for en bærekraftig utvikling på kloden, blant annet ved å avskaffe fattigdom og sult, redusere ulikheter og sikre utdannelse og bedre helse.

Vi må ikke gi opp

Men selv om koronakrisen rammer arbeidet med å nå bærekraftsmålene, er det farlig å gi opp, advarer Katherine Richardson, som er professor ved Københavns Universitets Senter for makroøkologi, evolusjon og klima.

Vi kan ikke gi opp målene bare fordi verden er rammet av en krise, poengterer hun.

– Hvis vi sier at bærekraftsmålene er uoppnåelige, betyr det at vi gir opp framtiden, sier Richardson.

Koronakrisen har ikke fått professoren til å miste troen på at det gir mening å arbeide for å nå de 17 målene.

Hun håper at denne krisen kan føre til en positiv endring.

– Jeg er optimistisk. Koronakrisen kan bidra til en raskere utvikling mot et bærekraftig samfunn, sier Richardson, som sitter i et FN-panel som evaluerer arbeidet med bærekraftsmålene.

Mål motarbeider hverandre

I 2019 utga panelet en rapport som konkluderte med at det går for langsomt å innfri målene. En utfordring er at flere av målene er i konflikt.

Hvis man for eksempel forsøker å avskaffe sult ved å dyrke opp mer land og produsere mer kjøtt, kan jorden blir utpint og klimakrisen forverres.

– Vi har også en konflikt i energisektoren. Det er fortsatt en milliard mennesker som ikke har strøm. Hvis vi gir dem strøm på den billigste måten, som hittil har vært kull, ødelegger vi klimaet, sier Katherine Richardson.

Noen land forsøker å skape vekst ved å støtte den fossile energisektoren.

Positive tegn

For å unngå at bærekraftsmålene motarbeider hverandre, er det nødvendig at vi tenker på dem som en helhet, sier Katherine Richardson.

Det innebærer at man alltid vurderer hvordan arbeidet med å nå et mål påvirker de andre målene.

Koronakrisen nullstiller på en måte arbeidet med bærekraftsmålene. Den gir en mulighet for å tenke nytt, argumenterer hun.

Richardson ser tegn til at en slik omstillingen er i gang.

– Mange politikere forstår at når vi skal starte opp igjen samfunnet etter krisen, kan det lønne seg å investere i bærekraftig utvikling, sier hun.

En øyeåpner

Koronakrisen har dessuten vist at folk er villig til å endre både atferd og forbruk, påpeker Richardson.

I tillegg til bærekraftige samfunnsinvesteringer, er endret forbruk og atferd forutsetninger for at flere bærekraftsmål kan innfris.

Ib Christian Bygbjerg påpeker også at folk har vært ekstremt omstillingsvillige under koronakrisen.

– Det er utrolig. Med et døgns varsel avlyste folk reisene sine og holdt barna sine hjemme fra skolen. Koronakrisen viser at vi er innstilt på radikale endringer hvis vi har lederskap og vilje, og hvis folk kan se at det er bra for dem selv og samfunnet, sier Bygbjerg.

Koronakrisen kan være nyttig

Koronakrisen kan rett og slett bli et positivt vendepunkt i forhold til å nå bærekraftsmålene, mener professor Kristin B. Munksgaard, som forsker på hvordan bedrifter kan hjelpe med å innfri bærekraftsmålene.

– Vi har kanskje en mulighet nå, fordi vi har ristet i måten vi samarbeider og driver forretninger på. Det er det positive ved koronakrisen, sier hun.

Bør målene revideres?

Tidsskriftet Nature oppfordrer i den nevnte lederen om at bærekraftsmålene bør revideres, slik at de blir mer realistiske.

«Behovet for å endre målene og gjøre dem mer oppnåelige er sterkere enn noensinne», står det i lederen.

Men ingen av de forskerne vi har snakket med, er enige.

– Målene er fortsatt avgjørende for en bærekraftig utvikling, sier Steen Hildebrandt, professor emeritus i organisasjonsledelse og leder for en arbeidsgruppe som gir råd til den danske regjeringen når det gjelder arbeidet med å innfri målene.

Han utdyper:

– Hovedutfordringen er ikke at målene er formulert feil. Utfordringen er å sette i gang og vedlikeholde levende, kompetente og varige drøftinger om hvordan målene skal formidles, og hvordan vi skal innfri dem.

De 17 bærekraftsmålene danner en nødvendig ramme for hvilken retning verden bør bevege seg i, ifølge Katherine Richardson.

– De gir en visjon for hvordan vi vil fordele jordens ressurser mellom mennesker og alle andre levende organismer på en bærekraftig måte, sier hun.

Målene var «et mirakel»

Da FN-landene i 2015 – etter årelange forhandlinger – ble enige om de 17 målene i avtalen som kalles Agenda 2030, var det en milepæl.

– Det er den første internasjonale avtalen som innrømmer at jordens ressurser er begrenset, sier Richardson.

Selv om det er lang vei å gå før målene er innfridd, og selv om koronakrisen er enda en hindring på veien, bør ikke FN senke ambisjonsnivået, mener Lars Engberg Pedersen.

– Det var et mirakel at de ble enige om FNs bærekraftsmål. Hvis de begynner å åpne opp for å endre dem, tror jeg at mange vil bruke det som en anledning til å fjerne noen av målene helt, sier han.

– FNs bærekraftsmål kan være med på å mobilisere folk til å trekke i samme retning. Det er nettopp den mobiliseringen av innbyggere og organisasjoner som skal legge press på politikerne, avslutter han.

Det går feil vei for bærekraftsmål

HELSE: FNs 2020 rapport om Verdensmålene viser at barnevaksinasjonsprogrammer er satt på pause i 70 land på grunn av koronakrisen.

Mange kvinner har under krisen manglet adgang til klinikker som deler ut kondomer og annen seksuell veiledning, noe som kan medføre opp mot 2,7 millioner ekstra usikre aborter, anslår forskere.

SKOLEGANG: Stenging av skoler under koronakrisen betyr ifølge UNESCO at om lag 68 prosent av verdens studenter – omkring 1,18 milliarder barn – fortsatt er ute av skolen (25. mai 2020).

LIKESTILLING: Ifølge Nature har en økning i mengden vold i hjemmet i en rekke land medført tilbakeslag for likestilling mellom kjønn.

FATTIGDOM: Verdensbanken anslår i en rapport fra juni 2020 at koronakrisen har ført omkring 60 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom. I tillegg kommer de om lag 750 millioner som allerede levde for under 1,9 amerikanske dollar om dagen.
Kilde: Nature

Referanse:

«Time to revise the Sustainable Development Goals», leter i Nature, 2020

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.