For noen uker siden begynte Japan å slippe ut radioaktivt vann fra Fukushima-atomkraftverket i Stillehavet.

100.000 liter forurenset vann – som ble brukt til å kjøle ned de tre reaktorene som smeltet ned i tsunami-ulykken i 2011 – har hver dag blitt samlet opp i stålbeholdere ved det gamle atomkraftverket. Dette utgjør mer enn 1 million tonn – eller 540 store svømmebasseng.

Allerede i 2021 bestemte Japan seg for å slippe vannet ut i Stillehavet; rundt 500.000 liter per dag via et kilometerlangt rør.

Det er imidlertid ikke en populær beslutning.

Miljøorganisasjoner som Greenpeace er bekymret for at teknologien som brukes til å filtrere vannet, er mangelfull, og noen mener at FNs internasjonale atomenergibyrå (IAEA) tar lett på saken.

En trygg løsning

Men ifølge Bent Lauritzen, atomkraftforsker og instituttleder ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU), har Japan valgt «en trygg løsning». Selv om den ikke er 100 prosent sikker.

– Ingen forskere sier 0 eller 100 prosent, men det er trygt, sier Lauritzen.

Lauritzen forklarer at vannet riktignok er forurenset med radioaktive stoffer, men at det renses før det slippes ut etter en metode som både japanske myndigheter og IAEA har godkjent.

Utslippet oppfyller internasjonale standarder og vil ifølge IAEA ikke forårsake miljøskade.

Ifølge det japanske kraftselskapet TEPCO er vannet filtrert for å fjerne alle radioaktive elementer – inkludert cesium og strontium – unntatt tritium. Ifølge TEPCO ble vannet deretter fortynnet for å redusere radioaktivitetsnivået til 1.500 becquerel per liter (Bq/L). Dette er langt under den nasjonale sikkerhetsstandarden på 60.000 Bq/L.

Nivået av tritium ligger også under Verdens helseorganisasjons (WHO) grenseverdi for drikkevann på 10.000 Bq/L.

– Kjemisk sett oppfører tritium seg som vann, og ifølge japanske myndigheter er nivået så lavt at man trygt kan slippe det ut i Stillehavet, sier Lauritzen, som påpeker at ingen industrielle prosesser kan rense vannet i den størrelsesorden som ville vært nødvendig for å fortynne det ytterligere.

Kritikk fra nabolandene

Ifølge Bent Lauritzen er det ikke lenger noen grunn til å diskutere om det er en god idé å slippe det radioaktive avløpsvannet ut i Stillehavet.

Vi kan faktisk sette en stopper for saken, mener han.

– Det kan være flere grunner til at nabolandene er misfornøyde, men de er ikke radiologiske. Det skjer også ved en rekke andre anlegg at de får tillatelse til å slippe ut avløpsvann hvis det er renset, sier Lauritzen.

– Når du slipper det ut, må konsentrasjonen av radioaktive stoffer holdes under et visst nivå der det ikke lenger er noen helserisiko. Og det er det Japan gjør. Myndighetene har lent seg på de internasjonale standardene, samt anbefalingene fra IAEA.

Bent Lauritzen har kikket på rapporten fra IAEA, som har hatt en aktiv rolle i hele prosessen, som har tatt to år og absolutt ikke har vært forhastet, mener han.

– IAEA er eksperten på området og har brukt internasjonale eksperter til å vurdere Japans beslutning. En rekke internasjonalt anerkjente forskere har vært med på å skrive rapporten, så jeg er litt overrasket over at den har blitt kritisert, sier professoren.

Rapporten tar for seg strålingspåvirkningen på mennesker og miljø under normale omstendigheter og ved risiko for ulykker eller hendelser underveis.

– Nivåene de har satt, er konservative, og grenseverdiene er satt lavt. Man kunne ha valgt høyere grenser. Det hele ser helt riktig ut, mener Lauritzen.

Fagenheten strålebeskyttelse i Sundhedsstyrelsen i Danmark er enig i vurderingen.

«Det internasjonale atomenergibyrået har foretatt en omfattende vurdering av de planlagte utslippene. Vurderingen, som er gjort i forhold til IAEAs grunnleggende sikkerhetsstandarder, herunder de grunnleggende sikkerhetsprinsippene og sikkerhetskravene, viser at det planlagte utslippet er i samsvar med standardene og dermed sikkert», skriver Strålebeskyttelsesenheten i et skriftlig svar til Videnskab.dk.

«IAEA konkluderer derfor med at utslippet vil ha en ubetydelig helseeffekt på mennesker og miljø. Det kan også nevnes at det planlagte årlige utslippet tilsvarer det som rutinemessig slippes ut fra kjernekraftverk i drift», heter det i svaret.

Ingen andre alternativer

Ifølge Japan finnes det ingen andre alternativer.

Japan står overfor valget mellom å fortsette å akkumulere enda mer radioaktivt avfall, altså enorme mengder vann. Eller rense det og slippe det ut i Stillehavet, slik landet nå velger å gjøre.

– Japan overvåker hele tiden om det er renset, og så slipper de ut det som er bra nok. Det er ikke annerledes enn hva man ville gjort med hvilket som helst annet avløpsvann. Og vi ville ha valgt samme løsning, sier Bent Lauritzen.

– Danmark har også sluppet ut tritium fra forsøksreaktorene på Risø. Det er uunngåelig at det slippes ut små mengder, men det har ingen radiologisk betydning for mennesker og miljø i de nivåene det er snakk om, sier han.

Det vil alltid være radioaktive stoffer i avløpsvannet, men effekten av disse er «ubetydelig», for å bruke IAEAs terminologi.

IAEA vil også personell stasjonert i Fukushima for å overvåke at sikkerheten overholdes og antagelig bistå japanske myndigheter.

– Så jeg tror de gjør alt det riktige, konkluderer professoren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Les også:
Får vi snart kjernekraftverk i Norge?

Les også:
Hvorfor er det så dyrt å bygge nye atomkraftverk?

På 1970- og 80-tallet satte Sverige og Finland opp til sammen 14 atomreaktorer. De ble verken dyre eller mye forsinket. To svenske forskere vet hva som var så vellykket den gangen.