USA og Russland kvitter seg med gamle og ubrukelige atomstridshoder, men utvikler samtidig nye. Dette bildet er fra det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln, som angivelig har atomvåpen om bord. (Foto: AP / NTB scanpix)
USA og Russland kvitter seg med gamle og ubrukelige atomstridshoder, men utvikler samtidig nye. Dette bildet er fra det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln, som angivelig har atomvåpen om bord. (Foto: AP / NTB scanpix)

Færre, men farligere atomvåpen i verden

Det blir færre atomvåpen i verden, men de store atommaktene moderniserer atomarsenalet, og andre land ruster opp, viser ny rapport.

Publisert

Ni land hadde ved inngangen av året til sammen 13 865 atomstridshoder, og dette var 600 færre enn for ett år siden, viser en fersk rapport fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI.

Over 90 prosent av våpnene er å finne hos Russland og USA, som har henholdsvis 6500 og 6185 atomstridshoder.

Russland kvittet seg med 350 atomstridshoder i fjor, mens USA kvittet seg med 265. Dette skjedde i tråd med START-avtalen, som de to landene inngikk i 2010.

Ingenting tyder på at de kommer til å videreføre den nåværende avtalen som utløper i 2021.

– Det er små utsikter til videre framforhandlet reduksjon av russiske og amerikanske atomvåpen, gitt den politiske og militære uenigheten mellom de to landene, sier Shannon Kile som leder SIPRIs atomnedrustningsprogram.

Moderniserer

Både USA og Russland har omfattende programmer for å modernisere sine atomvåpen, missiler og bombefly, konstaterer SIPRI.

Noe av det første daværende president Barack Obama gjorde etter å ha mottatt Nobels fredspris og lovet å arbeide for en «verden uten atomvåpen» var å oversende en tiårsplan om modernisering av USAs atomvåpen til Kongressen.

Kostnaden ble anslått til nærmere 3000 milliarder kroner, men dette inkluderte ikke de nye missilene, bombeflyene og ubåtene som også var under utvikling.

Noe av det første Obamas etterfølger Donald Trump gjorde, var å legge fram en ny atomvåpenstrategi med satsing på taktiske atomvåpen. Slike atomvåpen har mindre sprengkraft enn strategiske atomvåpen, og terskelen for å ta dem i bruk vil derfor også være lavere.

Russland moderniserer også sitt arsenal og er ifølge president Vladimir Putin blant annet i ferd med å utvikle et hypersonisk missil som kan utstyres med atomstridshode.

– Vi må styrke det militære potensialet til våre strategiske atomvåpen, spesielt med missiler som vi kan være sikre på trenger igjennom alle eksisterende og fremtidige systemer for atomforsvar, sa Putin for halvannet år siden.

Bekymret

Sju andre land har atomvåpen – Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea – 1180 til sammen.

Ifølge SIPRI har både Kina, Pakistan, Israel og Nord-Korea trolig skaffet seg flere atomstridshoder i løpet av det siste året, selv om det er knyttet usikkerhet til antallet ettersom ingen av dem praktiserer åpenhet om dette.

Kile er særlig bekymret over den spente situasjonen mellom Pakistan og India og konstaterer at begge land er i ferd med å utvide kapasiteten til å produsere atomvåpen.

Nord-Korea er det også knyttet stor usikkerhet til, selv om landets leder Kim Jong-un i 2018 kunngjorde et moratorium på testing av atomvåpen og mellom- og langdistansemissiler.

– Enn så lenge et godt tegn, mener Kile, som likevel stiller spørsmål ved hvor lenge moratoriet vil vare og understreker behovet for nedrustningssamtaler.