<em>The frozen Thames</em> av Abraham Hondius. Bildet er fra 1677, under den lille istiden. (Bilde: Abraham Hondius)
The frozen Thames av Abraham Hondius. Bildet er fra 1677, under den lille istiden. (Bilde: Abraham Hondius)

Får vi virkelig en liten istid i 2030-årene?

Nyheten har spredd seg over hele verden, men med noen grunnleggende feil, mener kritikere.

Det ble slått fast i mange overskrifter i medier over hele verden: Sola er på vei inn i en roligere periode, noe som kan forårsake en liten istid her på jorden om noen tiår.

Men hvor kommer istid-spekulasjonene fra?

Ny solmodell

Det begynte med at britiske forskere laget en ny datamodell av solsyklusen. Syklusen varer i rundt 11 år, hvor aktiviteten på sola går opp og ned, for så å begynne på nytt igjen.

Den nye modellen viser nemlig at solaktiviteten kan falle med 60 prosent i løpet av 2030-årene.

Dette bildet viser de siste tre solsyklusene. Vi er ikke ferdige med syklus 24 enda, men toppene har vært lavere de siste gangene. (Foto: NASA)
Dette bildet viser de siste tre solsyklusene. Vi er ikke ferdige med syklus 24 enda, men toppene har vært lavere de siste gangene. (Foto: NASA)

Solaktiviteten i denne sammenhengen betyr antall solflekker på solens overflate.

Dette er mørke flekker som kommer og forsvinner på solen. De er litt kaldere enn materialet rundt flekken, men de forteller om ekstremt kraftig magnetisk aktivitet inne i solen.

Dette ligner på fenomenet som kalles Maunder minimum, hvor solobservatører så at det var spesielt få solflekker mellom 1645 og 1715.

Fenomenet sammenfaller delvis med det som kalles den lille istiden, som varte i flere hundre år. Europa og Nord-Amerika opplevde mange ekstremt kalde vintre, og kanaler og elver i Storbritannia og Nederland var ofte helt fryst igjen, ifølge Wikipedia.

Men er det grunn til å si at vi kan oppleve en ny istid?

– Dette er rent tull, sier Bjørn Samset til forskning.no. Han er seniorforsker ved Cicero – Senter for klimaforskning. Han er ikke alene om å kritisere denne slutningen.

Lenge før Maunder minimum

Forskeren Michael J. I. Brown prøver å tilbakevise en del av påstandene som blir kastet rundt i forbindelse med denne forskningen. Artikkelen er publisert hos The Conversation.

Han peker blant annet på at det ikke er noen sikker kobling mellom solflekker og klimaet på jorden. Det er forskjellige definisjoner på når den lille istiden begynte, men noen mener det var så tidlig som på 1300-tallet.

NASA skriver at det var tre store nedkjølinger: En som nådde sin bunn rundt 1650, en rundt 1770 og til slutt rundt 1850. Det var perioder med oppvarming i mellomtiden.

Brown peker på at den lille istiden begynte lenge før solflekkfenomenet Maunder minimum. Forskere vet ikke akkurat hva som forårsaket den lille istiden, men flere forskjellige varianter og kombinasjoner har blitt undersøkt.

Maunder minimum vises til venstre i grafen.  (Foto: (Illustrasjon: Nils Simon, CC BY-SA 3.0))
Maunder minimum vises til venstre i grafen. (Foto: (Illustrasjon: Nils Simon, CC BY-SA 3.0))

– Den rådende oppfatningen er at støv og aske fra vulkaner var med på å kjøle ned klimaet under den lille istiden, sier Samset. – Dette skjedde i kombinasjon med at solen var litt slappere.

Men hvor mye har variasjonen i solflekkene å si for klimaet på jorden?

– Det er en svak korrelasjon mellom hvor mye solen stråler og antall flekker på solen, sier Samset. Flere flekker betyr litt mer energi fra solen, og færre flekker betyr litt mindre.

Det er fortsatt mye usikkerhet rundt denne påvirkningen.

Pressemelding?

Brown trekker fram et annet viktig poeng om mediedekningen av forskningen: Den originale forskningsartikkelen sier ingenting om klimaet på jorden, eller hva konsekvensene av mindre solaktivitet vil bli.

Han peker på en pressemelding som ble sluppet 8. juli i år. Her står det at solaktiviteten vil falle, og dermed ligne på de samme forholdene som under den lille istiden.

Pressemeldingen sier heller ikke noe om hva et nytt Maunder minimum vil gjøre med klimaet vårt i framtiden. Brown kaller det et mediehysteri, hvor mange har videreformidlet historien uten å sjekke bakgrunnen.

Det understreker hvor viktig det er at vitenskapelige funn blir kommunisert på en nøyaktig og god måte, skriver Brown.

Pressemeldinger kan være kilden til mange forskjellige overdrivelser i forskningsnyheter, viser britisk forskning.

Michael Brown mener dermed at det ikke er noe grunn for å si at vi er på vei mot en ny, liten istid.

Bjørn Samset er enig med ham, og flere andre kritikere har også tatt til ordet mot oppslagene, for eksempel hos Slate og ABC.

Referanse:

Simon J. Shepherd mfl: Prediction of Solar Activity from Solar Background Magnetic Field Variations in Cycles 21-23. The Astrophysical Journal, november 2014, doi: 10.1088/0004-637X/795/1/46. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS