En mørk sky kan ha skygget for lyset fra Betelgeuse.
En mørk sky kan ha skygget for lyset fra Betelgeuse.

Forskere kan ha funnet årsaken til den mystiske forandringen på kjempestjernen Betelgeuse

Sist vinter ble lyset fra kjempestjernen Betelgeuse plutselig mye svakere. Nå tror forskere de vet hvorfor.

Publisert

Betelgeuse er en gigant. En såkalt rød superkjempe.

Hvis den hadde befunnet seg på samme sted som sola vår, ville overflata ligget lengre ute enn planeten Jupiter.

Og en dag – mest sannsynlig en gang mellom nå og om 100 000 år – kommer saken til å bli enda verre: Stjernen vil avslutte sitt liv i en supernova-eksplosjon. Da vil den i en kort periode lyse opp himmelen, selv her på jorda.

Til tross for at stjernen ligger rundt 725 lysår unna oss, vil den lyse like sterkt som fullmånen, ifølge forskere.

Derfor vekker det naturlig nok oppsikt, når rare ting skjer på Betelgeuse. Slik det gjorde mot slutten av 2019.

Mye svakere skinn

Fra oktober og framover mot jul, ble lyset fra Betelgeuse svakere og svakere. I februar var stjerneskinnet dempet med over en tredel, og fenomenet var så påtagelig at det kunne ses med det blotte øye.

Hva i all verden var i ferd med å skje der ute?

Nå har forsker Andrea Dupree og kollegaene hennes ved Center for Astrophysics | Harvard & Smithsonian en idé.

Den ble til da forskerne studerte bilder som Hubble-teleskopet hadde tatt i månedene før det rare lysfenomenet inntraff.

Glovarmt plasma

Romteleskopet Hubble er involvert i et treårig prosjekt for å studere nettopp Betelgeuse. Og data allerede fra september 2019 viser at noe begynte å skje der oppe.

Bildene viste at enorme mengder supervarmt plasma ble slynget opp fra et område på overflata. Materialet ble skutt utover igjennom stjernas atmosfære. Etter hvert som stoffet fjernet seg fra stjerna, kjølnet det imidlertid nok til at det ble dannet støvkorn.

Forskerne tror at Betelgeuse slynget ut enorme mengder glovarmt plasme, som så kjølnet og dannet en gigantisk støvsky som skygget for stjerna.
Forskerne tror at Betelgeuse slynget ut enorme mengder glovarmt plasme, som så kjølnet og dannet en gigantisk støvsky som skygget for stjerna.

En gigantisk sky av slikt støv dekket etter hvert for en stor del av Betelgeuse, tror forskerne. Og slik ble altså lyset som når fram til oss dempet i noen måneder, inntil stjerna igjen skinte som før i april 2020.

Dette er i hvert fall en mulig forklaring på hva som skjedde med stjernen i fjor vinter, mener forskerne.

Liten sjanse for snarlig smell

Hvorvidt en slik årsak sier noe om den forestående supernova-eksplosjonen, er derimot en annen sak.

Noen forskere har spekulert på om det dempede lyset kunne varsle at enden var nær for Betelgeuse. Men forskerne vet foreløpig ikke hvorfor stjernen slynget ut plasmaet.

Dessuten vet vi faktisk ikke hvordan en stjerne oppfører seg, like før det smeller. Det har nemlig ingen observert.

Og det hører også med til historien at slike spekulasjoner om Betelgeuse har kommet før, uten at vi har sett noe tegn til smell enda.

Det er trolig liten grunn til å sette seg klar med stjernekikkerten, skal vi tro Dupree.

– Sjansen for at stjerna blir en supernova med det første er temmelig liten, sier hun ifølge en pressemelding fra NASAs Goddard Space Flight Center.

- - -

Det som er likevel er virkelig fascinerende, er så klart at Betelgeuse i teorien kan ha eksplodert allerede. Stjerna ligger jo rundt 725 lysår unna. Stjernelyset som nå treffer jorda under koronapandemien, ble sendt ut allerede mens verden vaklet under en annen epidemi:

Svartedauden.

Det er altså egentlig Betelgeuse på 1300-tallet Hubble nå har fotografert.

Men i kosmisk sammenheng er selvfølgelig forskjellen på da og nå knapt et blunk.

Referanse:

Andrea K. Dupree, m. fl., Spatially Resolved Ultraviolet Spectroscopy of the Great Dimming of Betelgeuse, The Astrophysical Journal, august 2020. Sammendrag.