Hvite dverger er stjerner som har gått tom for brennstoff.

De driver ikke lenger fusjon, og lyser som følge av rester av termisk energi, ifølge Store norske leksikon.

Forskere har nå oppdaget en merkelig type stjerne som ser ut til å ha blitt født da to «døde» hvite dverger sirklet rundt hverandre og kom sammen.

Vanligvis vil denne dansen lede til en svær eksplosjon, en type Ia supernova, noe som utsletter stjernerestene.

Men i systemet IRAS 00500+6713 ser sammensmeltingen ut til å ha fått et annet utfall. En ny type stjerne kan ha blitt tent.

Gloheit

IRAS 00500+6713 består av en planetarisk tåke og en stjerne i midten. Stjernen, J005311, ble først beskrevet i 2019.

Forskere studerte den planetariske tåka og oppdaget at den manglet helium og hydrogengass, noe som tydet på at stjernen i midten skulle være en hvit dverg, ifølge nettavisen Live Science.

Men stjernen var temmelig livlig for å være «død». Den skinte i infrarødt lys 40 000 ganger så sterkt som solen, og pøste ut solvinder med en fart på 58 millioner kilometer i timen, langt over det man skulle forvente av en hvit dverg, ifølge Live Science.

Nå har andre forskere studert røntgenstråling fra stjernen og tåka. Resultatene tyder på at stjerna er et produkt av to hvite dverger.

Fusjon inni

Lidia Oskinova, forsker ved institutt for fysikk og astronomi ved University of Potsdam, Tyskland, tror ikke at stjernen kun er en hvit dverg. Hun er en av forskerne bak den nye undersøkelsen.

Massen til stjernen ser ut til å være høyere enn det som er mulig for en hvit dverg. Dette kalles Chandrasekhars grense og er på omtrent 1,4 solmasser.

Oskinova lister opp flere grunner til at stjernen trolig ikke er en hvit dverg.

- Kilden har en rekord-rask stjernevind, ulik noe annen hvit dverg, skriver hun på e-post til forskning.no.

- Vi tror at det foregår fusjon på innsiden. Slik er det ikke med hvite dverger.

Stjernen er trolig altså «tent» igjen og det drives fusjon inni.

Neon og oksygen

Oskinova og kollegene så på stjernen i røntgenområdet av det elektromagnetiske spekteret.

- I vår nye studie oppdaget vi at IRAS00500 er en røntgenkile ulik noe annen røngtenkilde som er kjent så langt, skriver Oskinova på e-post til forskning.no.

Ved hjelp av røngtenstrålingen målte forskerne den kjemiske sammensetningen av stjernen og tåka.

De foreslår at det var to hvite dverger laget av oksygen, neon og magnesium og karbon og oksygen som gikk sammen.

Den planetariske tåka inneholder mye neon, fant forskerne. Videre har den en temperatur på flere millioner grader. Stjernen inneholder mye karbon og oksygen, og systemet har også mye silisium og svovel.

Overlevde supernova

Forskerne foreslår at stjernen overlevde en supernova, og utvikler seg til å bli en ny supernova, forteller Oskinova.

Det som trolig har skjedd er at to hvite dverger sirklet tett. Den tyngste dro til seg materie fra den minste, før det tilslutt trigget en supernova.

Men eksplosjonen var ikke sterk nok til å ødelegge systemet helt. Det skriver Gizmodo.

Om dette stemmer er den planetariske tåken rester av materiale som ble slynget ut i supernovaen.

Kort levetid

Oskinova tror slike objekter er ganske vanlige i Melkeveien. Men de har kort levetid. Stjernen vil kollapse og bli en nøytronstjerne innen noen tusen år. Det vil føre til en ny supernova.

Josiah Schwab er teorietisk astrofysiker ved University of California, Santa Cruz. Han har ikke vært med i studien.

Til Gizmodo sier han at forskningen gir ny kunnskap om hva som kan skje når supernova-lignende eksplosjoner ikke ødelegger objektet fullstendig.

Referanse:

Lidia M. Oskinova, m. fl: «X-rays observations of a super-Chandrasekhar object reveal an ONe and a CO white dwarf merger product embedded in a putative SN Iax remnant», Astronomy and Astrophysics, 14. desember 2020.

«Brilliant X-rays reveal what might be a new type of star», Nature, 4. januar 2020,

les også

Hubble-teleskopet 30 år: Se nye, fantastiske bilder fra verdensrommet