Nyoppdagete radiosignaler kan avdekke en helt ny klasse romobjekter.
Nyoppdagete radiosignaler kan avdekke en helt ny klasse romobjekter.

Mystiske radio­signaler fra galaksens sentrum skrur seg av og på

En australsk forsker har fanget opp radiosignaler som kan være fra et nytt og ukjent objekt i vår egen galakse.

Det er doktorgradsstudenten Ziten Wang ved The University of Sydney som har oppdaget merkelige radiosignaler som ser ut til å komme fra nesten midt i Melkeveien.

Ved hjelp av teleskopet AKSAP VAST, som står for Australian Square Kilometre Array Pathfinder Variables and Slow Transients, plukket han opp radiobølger fra et objekt som ikke liknet på noe forskere har sett før. En radiokilde som skrur seg av og på.

Objektet er blitt oppkalt etter teleskopet som først oppdaget det, og koordinatene der signalet kom fra: ASKAP J173608.2-321635.

Unike egenskaper

Signalene skiller seg sterkt ut fra andre radiosignaler forskere har plukket opp fra rommet, fordi de varierer sterkt både i intensitet og hvordan de svinger. Men radiobølgene er observert over ganske kort tid – bare i et døgn av gangen.

Signalene kommer ikke fra nøyaktig i midten av galaksen, men veldig nære, forklarer Håkon Dahle, forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, til forskning.no. Signalene ser ut til å komme fra omtrent samme avstand som Melkeveiens sentrum, og omtrent samme retning. Om lag fire graders vinkel unna midten av galaksen.

Ettersom signalene har nådd helt ut til vårt solsystem, som ligger mer mot ytterkanten av galaksen, er de nødt til å være veldig sterke.

De har reist gjennom mengder med kosmisk støv og all annen masse som finnes mellom kilden til signalene og oss.

Polarisasjonsgraden i signalet endrer seg også ganske mye, noe som tyder på at det ikke kan skyldes endringer i selve objektet. Endringer i polarisasjonsgrad skjer nok heller på grunn av støv, gass og magnetfelt som endrer seg, sier Dahle.

Dette er polarisasjon?

Om vi tenker på lys som bølger vil det alltid være en retning svingningene i lysbølgene. Polarisering er at elektromagnetisk stråling svinger organisert i kun ett plan. Altså det motsatte av at strålingen svinger og varierer tilfeldig i flere ulike plan. For eksempel polariseres sollys i det det reflekteres av en vannflate fordi lysbølgene svinger i én, bestemt, reflektert retning i stedet for flere ulike.

– Det kan tenkes at det har noe med vinder å gjøre, at dette objektet kan blåse ut et plasma med elektrisk ladde partikler og tilhørende magnetfelt, sier han.

Observert flere ganger

Forskere brukte også MeerKAT-teleskopet i Sør-Afrika, og klarte omsider å observere objektet igjen. At objektet er observert med flere ulike teleskoper, og på flere ulike steder, sikrer teorien om at dette er et faktisk objekt.

– Det ligger en trygghet i det, at dette er et reelt objekt og ikke en feilkilde som skyldes et lokalt signal, sier Dahle.

Dahle mener resultatet fra studien er veldig solid, men det blir likevel vanskelig å danne seg et bilde av hva kilden egentlig er fordi observasjonene dekker ganske små og spredte tidsrom.

Ideelt sett burde kilden vært observert over lengre tid, men det kan være praktisk vanskelig å gjennomføre, forklarer han.

Ny klasse av romobjekter

Til tross for at forskerne ikke har en teori om nøyaktig hva strålingskilden kan være, likner dette på observasjoner som er gjort tidligere, ifølge Dahle.

Han forteller at det finnes en klasse med ukjente objekter som ligger i retning av galaksesenteret. I likhet med denne kilden er de variable, altså de stråler ikke hele tiden. De er heller ikke ikke observert kontinuerlig, men dukker opp fra tid til annen. De kalles galactic center radio transients, forklarer Dahle.

– Så langt har vi observert tre eksempler på dette, forteller han.

Håkon Dahle mener man trenger flere observasjoner av objektet før man kan utvikle en teori om hva det er.
Håkon Dahle mener man trenger flere observasjoner av objektet før man kan utvikle en teori om hva det er.

Disse objektene er også kun observerbare gjennom radiostråling. Mengden stråling på de ulike bølgelengdene likner også på det som er observert fra ASKAP J173608.2-321635.

Det er altså mulig at dette er samme type objekt, men ASKAPs nye observasjon skiller seg ut fordi signalet er kraftigere enn de som tidligere er observert.

Til tross fro at det nye objektet er observert bare over kortvarige, spredte perioder, er det fortsatt observert lengre enn de andre objektene.

Skal mer til

Dahle mener det er fullt mulig vi har observert en helt ny klasse objekter, men det er vanskelig å si nøyaktig hva det er.

- Det virker for så vidt logisk at det kan være relatert til de tre eksemplene man har sett tidligere fra galaksesenteret, men man vet jo heller ikke hva de er, sier han.

For å komme videre, og får å kunne utvikle en mer konkret teori om hva dette objektet er, er vi nødt til å observere det oftere og over et lengre tidsrom, forklarer Dahle.

Han mener det vil være til stor hjelp noen greier å gjennomføre tilsvarende observasjoner over et bredt bølgelengdeområde for å kunne oppdage kilden på andre bølgelengder enn radiostråling.

Referanse: Ziteng Wang, m.fl., Discovery of ASKAP J173608.2–321635 as a Highly Polarized Transient Point Source with the Australian SKA Pathfinder, The astrophysical journal, 15.10.2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS