Teamet bak James Webb-teleskopet har fullført de siste testene. Romteleskopet forberedes nå for frakt til oppskytningsområdet, melder NASA.

James Webb-teleskopet skal skytes opp fra Kourou i Fransk Guyana ved kysten av Sør-Amerika. Romteleskopet er et samarbeid mellom NASA, ESA og den canadiske romorganisasjonen CSA.

Arbeidet med teleskopet begynte i 1996 og det var i utgangspunktet planlagt å sendes opp i 2007. Prosjektet var nær ved å skrinlegges i 2011, men ble reddet. Oppskytningen har siden vært planlagt i 2014, 2018, 2019 og 2020, ifølge nettavisen Gizmodo.

Nå nærmer det seg målet. Oppskytningen skal skje mot slutten av november eller tidlig i desember 2021.

Utfyller Hubble

James Webb blir etterfølgeren til Hubble, som har holdt det gående siden 1990. Men det nye romteleskopet er annerledes enn Hubble.

Mens Hubble hovedsakelig er brukt til å studere universet i synlig lys og ultrafiolette bølgelengder, skal James Webb se spesielt på infrarødt lys.

Vi vil likevel kunne forvente spektakulære bilder fra etterfølgeren, slik som Hubble stadig leverer, forsikrer NASA.

Dannelsen av de første galaksene

Infrarødt lys er elektromagnetisk stråling med bølgelengder som er lenger enn synlig lys. Denne strålingen er usynlig for øynene våre, men vil bli oversatt til bilder.

James Webb kan se bølgelengder av lys som er mellom 0,6 til 28 mikrometer. Det betyr at teleskopet kan se oransje og rødt i den synlige delen av spekteret samt nærinfrarødt og mellominfrarødt lys.

Det er flere grunner til at James Webb er optimalisert for se infrarødt.

Lys fra veldig fjerne objekter i universet er rødforskjøvet – det er strukket ut på grunn av universets ekspansjon. Lys som en gang var sendt ut i det synlige spekteret har fått lengre bølgelengder.

James Webb skal kunne se over 13,5 milliarder år tilbake i tid, fra da de første galaksene ble dannet.

Ved hjelp av et svært gullbelagt speil som skal foldes ut, kan James Webb fange opp enda mer lys enn Hubble. I tillegg kan James Webb altså se på en større bredde av frekvenser i det infrarøde spektrumet. Det betyr mulighet til å se enda dypere inn i universet.

Må ha det kaldt

Ute i rommet vil James Webb ha en uforstyrret utsikt til universet.

Alt som er varmt avgir infrarød stråling, også kalt varmestråling. Det gjør også teleskopet selv. For å unngå å forstyrre observasjonene må romteleskopet ha det veldig kaldt.

James Webb har fått et avansert solskjold som skal sørge for skygge fra solen. Den har i tillegg med seg et kjøleanlegg som kan kjøle teleskopet ned til -266 grader celsius.

James Webb skal også sendes lenger vekk enn Hubble. Romteleskopet skal til LaGrange-punkt 2. Det ligger bak jorden og månen. Her er tyngdekraften mellom jorda, månen og sola i likevekt, slik at det blir lett for romfartøyet å holde seg der.

Det vil ikke bli mulig å sende bemannede ferder ut dit for å gjøre reparasjoner eller oppgraderinger, slik som med Hubble.

Stjernedannelse og eksoplaneter

James Webb skal også brukes til å se inn i områder som er skjult av støv, for eksempel der det dannes nye stjerner og planeter. Infrarødt lys blir i mindre grad hindret av de små støvpartiklene. James Webb vil dermed kunne se mer av hva som foregår inni støvskyene.

I tillegg skal James Webb studere eksoplaneter – planeter utenfor vårt solsystem.

Ved hjelp av spektroskopi kan teleskopet fortelle om hva atmosfæren på fremmede planeter består av. Når en planet passerer foran stjernen sin, vil Webb kunne studere lyset fra stjernen som passerer igjennom atmosfæren til planeten.

Noe av lyset vil bli absorbert av atomer og molekyler i atmosfæren på spesielle bølgelengder. Det gir et slags fingeravtrykk i lysspektrumet som kan fortelle om hvilke stoffer som finnes der.

James Webb vil også kunne ta bilder av store eller unge og varme planeter. Den har med seg utstyr som kan blokkere det blendende lyset fra en stjerne slik at det blir mulig å se planeten.

Planeten vil kun se ut som en liten dott av lys. Men bildene kan likevel bli nyttig for å finne ut mer om eksoplaneten.

Fire mål

James Webb har hovedsakelig fire forskningsmål, ifølge NASA:

• Lete etter de første galaksene eller de lysende objektene som ble dannet etter big bang.
• Finne ut hvordan galakser har utviklet seg fra de ble dannet og inntil i dag.
• Observere stjernedannelse fra de første stadiene til formasjon av planetsystemer.
• Måle fysiske og kjemiske egenskaper ved planetsystemer og undersøke potensialet for liv i disse systemene.

– Bare begynnelsen

James Webb skal skytes opp med en europeiske bærerakett av typen Ariane 5. Det er kanskje verdens mest pålitelige og sikre oppskytingssystem, skriver Norsk Romsenter.

Når James Webb ankommer Kourou i Fransk Guyana, skal romteleskopet gjøres klar for oppskytning. Det skal kontrolleres at teleskopet ikke er skadet under transport, og drivstoff skal fylles. Webb skal så plasseres i bæreraketten.

– Webbs historie handler om utholdenhet – et oppdrag med bidrag fra tusenvis av forskere, ingeniører og andre fagfolk fra mer enn 14 land og 29 stater, i ni forskjellige tidssoner, skriver NASA i nyhetsmeldingen.

– Vi har kommet et langt stykke og har jobbet igjennom så mye for å forberede observatoriet vårt for oppskytning, sier Mark Voyton ved NASA’s Goddard Space Flight Center.

Etter oppskytningen vil James Webb bruke en måned på reisen til LaGrange-punkt 2.