Her er meteoritten som slo hull i taket på en kolonihagehytte i Oslo.

Norske meteoritter er blitt «offisielle»

I 2012 suste en halv kilo stor stein gjennom taket på en hytte i Rodeløkka kolonihage i Oslo. Flere deler av den samme meteoritten ble etter hvert funnet rundt om i hovedstaden.

Meteoritten som nå offisielt heter «Oslo» er et av de siste tilskuddene i en internasjonal database over meteoritter.

Der finnes det nå til sammen 15 meteoritter og tre meteorittkratre fra Norge.

Den 1. mars 2012 ble en meteor observert på himmelen over Sør-Norge. Noen uker senere, da Anne-Margrete Thomassen kom for å låse opp hytta si i Rodeløkka kolonihage i Oslo, ble det klart hvor den hadde landet.

Meteoritten fikk mye oppmerksomhet i media.

Etter hvert ble flere biter av den samme meteoritten funnet rundt om i Oslo, blant annet en bit på 700 gram som lå på Ekebergsletta og en bit på 115 gram som lå nær Ekeberg barnehage.

Enda litt senere ble det på Grefsen i Oslo funnet en meteoritt i flere deler på til sammen 4,65 kilo. Disse ble kjøpt og tatt hånd om av astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard og meteorittleter Anne Mette Sannes, som mener at Grefsen-steinen er fra den samme meteoren som det ble funnet deler av på Rodeløkka og Ekeberg, ifølge NRK. Dette har, skriver NRK, skapt konflikt mellom de to og fagmiljøet rundt meteoritter i Oslo, som kritiserer Ødegaard og Sannes for å beholde Grefsen-steinen selv til bruk i sitt eget astro-show.

Hullet etter meteoritten som gikk gjennom taket på hytta til Anne Margrethe Thomassen i Rodeløkka kolonihage i Oslo.

«Valle» ble funnet i Agder

I 2013 ble nok en meteoritt, denne gangen på nesten fem kilo, funnet i et åpent fjellområde i Valle i Agder fylke.

Meteoritten «Valle» var antakelig en meteor flere hadde observert som en ildkule på himmelen året før.

Både «Oslo» og «Valle» har nå fått plass i den internasjonale databasen Meteorite Bulletin over godkjente meteoritter. Bak databasen står The Meteoritical Society som ble etablert i 1933. Organisasjonen står også bak tidsskriftet Meteoritics & Planetary Science hvor det er blitt publisert flere artikler om de nå til sammen 18 godkjente meteorittene og meteorittkratrene i Norge.

Den eldste av de norske meteorittene er «Ski» som ble funnet i 1848. Den er på 850 gram.

Størst er «Finmarken» som ble funnet i 1902 og veier 78 kilo.

Begge er fra solsystemets begynnelse

Grunnen til at det har tatt 7 og 8 år før «Oslo» og «Valle» fikk plass i det offisielle internasjonale meteorittregisteret, er at de måtte klassifiseres skikkelig før vitenskapen kunne betrakte dem som virkelige meteoritter. Den jobben er nå gjort av forskere.

Analyser av fragmenter fra Oslo-meteoritten viser at den er det forskerne kaller en normal kondritt av typen H. Kondritter er steinmeteoritter som inneholder små kuler (kondruler). Disse ble dannet helt tilbake i solsystemets begynnelse.

Denne typen meteoritter kalles normal fordi 90 prosent av meteorittene vi finner på Jorda er av denne typen. Klassifiseringen H betyr at den har et høyt innhold av jern.

Valle-meteoritten er en stein på nesten 5 kilo som ble delt i to stykker da den treff jorda. «Valle» er nå også blitt klassifisert som en H-type normal kondritt, altså samme klassifisering som Oslo-meteoritten. Det er de to forskerne Agata Krzesińska ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) på Universitetet i Oslo og Henrik Friis ved Naturhistorisk museum i Oslo som har stått bak klassifiseringene.

Bare to meteorittkratre i Norge

De 15 godkjente norske meteorittene, så nær som en, kan du se om du tar turen til Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. Det hører med at «Oslo» landet bare noen få hundre meter unna museet.

Kun meteorer som veier mindre enn cirka 10 tonn er mulig å finne igjen på bakken. Større meteorer enn dette som treffer Jorda, eksploderer og blir fullstendig borte. Da kan det bli skapt store meteorittkratre.

På land i Norge er det bare funnet to slik meteorittkratre. Begge disse er også registrert i den internasjonale databasen.

Men norske meteorittforskere er helt sikre på at det finnes flere slike kratre i Norge. De vil gjerne ha hjelp av folk til å lete etter dem. Dette kan du lese mer om i saken under:

Powered by Labrador CMS