Den amerikanske astronomen Avi Loeb har i flere år argumentert for at det mystiske objektet ’Oumuamua er en romsonde fra et fremmed solsystem. Nå skal Harvard-professoren lede det ambisiøse «The Galileo Project».
Den amerikanske astronomen Avi Loeb har i flere år argumentert for at det mystiske objektet ’Oumuamua er en romsonde fra et fremmed solsystem. Nå skal Harvard-professoren lede det ambisiøse «The Galileo Project».

Harvard-forskere på jakt etter romvesen-teknologi

Dansk astronomiprofessor roser ambisiøst amerikansk prosjekt for både idé, metode og perspektiv.

Finnes det intelligent liv ute blant stjernene? Er det aliens med avansert teknologi som minner om det vi ser i science fiction-filmer som Arrival og Edge of Tomorrow?

Det vil en forskergruppe ledet av den amerikanske astronomen Avi Loeb finne ut med det ambisiøse «The Galileo Project», ifølge sciencemag.org.

Forskerne har tre mål for prosjektet:

  1. Å se nærmere på fotografier i høy oppløsning av såkalte UAPs (Unidentified Aerial Phenomena).
  2. Å gå på jakt etter flere romobjekter som minner om ’Oumuamua.
  3. Å lete etter utenomjordiske satellitter som kanskje overvåker jorden.

Alt dette vil forskerne gjøre ved hjelp av dataanalyser fra astronombaserte spørreskjemaer, teleskopobservasjoner, samt en ny AI-designet algoritme som forskerne vil bruke til å identifisere potensielle romreisende og satellitter bygget av aliens.

I en pressemelding skriver forskerne at målet med prosjektet er «å bringe data fra letingen etter utenomjordiske teknologiske avtrykk som stammer fra enten tilfeldige eller anekdotiske observasjoner – samt legender – inn i den populære forskningen med transparent, validert og systematisk research».

I videoen under kan du høre Avi Loeb og resten av forskergruppene hans fortelle om «The Galileo Project»:

Loeb, som er professor ved avdeling for astronomi ved Harvard University, mener at oppdagelsen av et stort antall potensielt beboelige eksoplaneter gjør det nødvendig å utvide letingen etter fremmed liv.

– Vitenskap bør ikke avvise forklaringer på potensielt utenomjordisk liv på grunn av sosial stigmatisering eller kulturelle preferanser som ikke bidrar til den vitenskapelige metoden der man bruker upartisk, empirisk informasjon, uttaler Loeb i pressemeldingen.

– Vi må ha mot til å se gjennom nye teleskoper – bokstavelig talt og i overført betydning.

Dansk professor: «Fin metode»

Det nye prosjektet lyder interessant, mener Anja C. Andersen, som er professor i astrofysikk og planetforskning ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

– Loeb er en veldig dyktig forsker, og han har helt rett i at den eneste måten vi kan få et klart svar på, er å skaffe mer data. Ved å få utryddet noen av de gamle teoriene, kan vi lettere designe våre neste observasjoner.

For uansett om Loeb har rett i at det er snakk om «romsøppel» eller interstellare asteroider – som de fleste andre forskerne heller til – så er det positivt å skaffe systematiske data, forteller Andersen:

– Det er en veldig fin metode å gå tilbake i arkivet og se på gamle observasjoner. Det har man for eksempel gjort i forbindelse med supernovaer, der man på gamle fotografiske plater har kunnet finne stjernen og se hvordan den så ut før den ble til en supernova og på den måten fått innblikk i hvilke stjerner som blir til en supernova.

Stor sjanse for å oppdage noe nytt

Gjennom de siste tiårene har mennesket selv sendt ut romsonder i verdensrommet – Voyager 1 og 2, Pioneer 10 og 11, samt New Horizons, som i skrivende stund er på vei ut av solsystemet.

– Til tross for at vi ikke så avanserte, har vi allerede sendt ut romsøppel. Sondene kommer jo til å være ute i verdensrommet lenge etter oss, sier Andersen.

– Derfor er ideen hans med å se etter asteroider eller romsøppel veldig god.

Andersen mener at alt etter hvor tilgjengelig dataene er, og hvor gode forskerne er til å kode, vil vi få mye interessant informasjon.

– Sjansen er enormt stor for å oppdage noe nytt. Hvis man leter etter noe, så finner man også noe. Om det blir banebrytende eller ikke, vet vi ikke.

Prosjektet er oppkalt etter italienske Galileo Galilei (1564–1642), som var en av pionerene innenfor astronomi.

Du kan lese mer om «The Galileo Project» her.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS