I tolvmånedersperioden fram til og med september, var planeten vår nesten 1,3 grader varmere enn førindustrielt nivå, opplyser EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus.

I 2020 er det registrert tre måneder med rekordvarme – januar, mai og september.

I Parisavtalen fra 2015 forpliktet verdens land seg til å prøve å begrense den globale oppvarmingen til 1,5.

– Det er liten forskjell på 2020 og 2016 fram til nå, sier Copernicus-forsker Freja Vambourg til nyhetsbyrået AFP.

Svært høye temperaturer

Så langt har temperaturøkningen vært på 1 grad, noe som blir betegnet som nok til at hetebølger, tørke og tropiske stormer blir mer intense.

19 av de siste 20 årene har vært de varmeste siden sent på 1800-tallet, da man begynte med nøyaktige kartlegginger. Siden slutten av 1970-tallet har jordas gjennomsnittstemperatur steget med 0,2 grader hvert tiår, ifølge EU-data.

I september var temperaturene «eksepsjonelt høye» i Nord-Sibir, i likhet med mesteparten av den nordlige polarsirkelen. September var også svært varm i Midtøsten, med svært høye temperaturer i Tyrkia, Israel og Jordan.

Lite is i Arktis

I deler av Nord-Afrika og Tibet var det også unormalt høye temperaturer, mens det i Los Angeles i USA ble registrert 49 grader i begynnelsen av september. Da september nærmet seg slutten, brant fortsatt fem av de seks største brannene som er blitt registrert i California.

– September var 0,05 grader varmere enn september 2019, fastslås det i Copernicus-rapporten.

De høye temperaturene blir mer bemerkelsesverdige i lys av at værfenomenet La Niña bringer med seg kjøligere temperaturer over de tropiske områdene av Stillehavet, ifølge AFP.

Isen i Arktis krympet til sitt nest laveste omfang i september – under fire millioner kvadratkilometer. Det er bare andre gang det er så lite siden satellittregistreringer begynte i 1978. Isen flyter på havet og bidrar derfor ikke til havøkning når den smelter.

Les også

Åtte av ti mener at mer forskning må til for å løse klimautfordringene