Beveren er nattaktiv og pusler stort sett med sitt, enten i vannet, i hytta eller på jakt etter mat og byggematerialer. Men er beverens levemåte - i likhet med menneskets - til fare for kloden?
Beveren er nattaktiv og pusler stort sett med sitt, enten i vannet, i hytta eller på jakt etter mat og byggematerialer. Men er beverens levemåte - i likhet med menneskets - til fare for kloden?

Er beveren et klimasvin?

Det lille pattedyrets evne til å endre omgivelsene sine kan være en brikke i et stort miljøproblem, frykter forskere.

Publisert

Du trodde kanskje at mennesker er de eneste skapningene som forandrer omgivelsene sine til det ugjenkjennelige – men i så fall tok du feil.

Beveren kan også kunsten å ta seg til rette i naturen, og nå har det blitt et problem på tundraen i Alaska, ifølge en studie gjort av forskere fra USA og Tyskland.

Konsekvens av oppvarming

Den nord-amerikanske beveren sprer seg i Alaska, og årsaken er lite oppløftende.

Når temperaturene stiger og permafrosten gradvis smelter får beveren tilgang til mer materiale å gnage på. Det gjør at flere områder blir beboelige for beverne – og forholdene ligger til rette for formering og vekst i bestanden. Slik sprer de seg til områder av tundraen hvor det ikke har vært bever før. Og de forandrer omgivelsene dramatisk.

Noe av det klimaforskere frykter er at temperaturen på kloden skal stige nok til at store deler av permafrosten tiner. Det vil igjen føre til at uante mengder klimagasser frigis, og oppvarmingseffekten kan potensielt kan bli enda større.

Men hva har den tilsynelatende så uskyldige gnageren med de enorme fortennene med dette å gjøre? Jo - det kan virke som at det stadig økende beverantallet i Alaska er med på å fremskynde smelteprosessen.

Bygger store demninger

Beverne bygger demninger og beverhytter i elver og innsjøer. I en elv kan demningen bli stor og solid nok til å både lede elva ut i nye løp, eller fylle små daler med vann slik at nye, små innsjøer dannes.

Ifølge en pressemelding om de nye funnene fra tyske Alfred Wegener Institute, Helmholtz Centre for Polar and Marine Research, kan disse kunstige innsjøene være på flere hektar. Ett hektar er hundre ganger hundre meter.

Forskere har undersøkt utvalgte områder i Alaska ved hjelp av satellittbilder, og de la spesielt merke til vannmassene i områdene. Disse er interessante fordi vannet er varmere enn jorda rundt – og etter hvert som større områder dekkes av vann vil også mer av permafrosten tines.

Livet til en bever dreier seg i stor grad om å demme opp store vannmasser - og derfor skal de ha en betydelig påvirkning på prosessen.

56 demninger på fem år

I 2018 undersøkte forskerne et område på 18 000 kvadratkilometer, og fant ut at beverne der hadde bygget 56 nye demninger på fem år. Nå har forskere igjen undersøkt flere områder, ett av dem på rundt 100 kvadratkilometer. De kaller utviklingen oppsiktsvekkende.

– Vi visste at bevere har spredd seg betraktelig de siste tiårene. Men vi hadde aldri drømt om at de ville benytte muligheten i så stor grad, sier Ingmar Nitze i pressemeldingen. Nitze er en av forskerne bak studien.

I 2002 hadde det hundre kvadratkilometer store området to beverdemninger. I 2019 var tallet 98 – noe som utgjør en økning på 5000 prosent.

Et større område som ble undersøkt i den samme studien viste samme trend.

– Vi ser en eksponentiell vekst. Antallet beverdemninger dobles omtrent hvert fjerde år, forteller Nitze. Eksponentiell vekst betyr at noe vokser med samme prosent over tid.

Beveren er spesielt effektiv fordi den vet hvor det er enklest og mest effektivt å skape et hjem.

Minst mulig jobb, størst mulig effekt

Beverne er ikke ute etter å forbrenne flere kalorier enn nødvendig i arbeidet med å skape seg et godt hjem. Derfor har naturen lært dem hvordan de kan demme opp mest mulig vann med minst mulig arbeid.

– Dyrene har intuitivt funnet ut at å demme opp utløpet på tidligere innsjøer er en effektiv måte å skape et habitat på. Så, en ny innsjø dannes, noe som gjør at permafrost med mye is smelter inn i innsjøen, og effekten av økende dybde på den kunstige innsjøen eskalerer, forklarer Benjamin Jones, hovedforsker bak studien, i pressemeldingen.

I det 100 kvadratkilometer store området nevnt tidligere i artikkelen har konsekvensene av mange nye beverdemninger de siste 17 årene blitt synlige, ifølge studien. Konsekvensene omfatter en økning i vannmassene i området på 8,3 prosent. Angivelig skal to tredeler av denne økningen skyldes nettopp bevere.

Vet ikke følgene over tid

– Alle som vil spå fremtiden til permafrosten burde ha beveren i minnet, sier Nitze.

Men hvilke konsekvenser dette kan få i det store bildet og hvor mye beverne kan påvirke den globale oppvarmingen er riktignok usikkert. Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning uttalte følgende til forskning.no i forbindelse med en artikkel om issmelting i 2019:

– Permafrost er veldig store karbonlagre i tundraen. Det er usikkerhet om hvor mye karbon som vil slippes ut, men det er klart at det vil være en forsterkende effekt i tillegg til de menneskeskapte utslippene.

Så gjenstår det å se om den folkesky gnageren vil bli stemplet som en ny miljøsynder.

Referanser:

Artikkel hos Science Daily. (2020).

Jones, Benjamin M., Tape, Ken D., Clark, Jason A., Nitze, Ingmar., Grosse, Guido., og Disbrow, Jeff. (2020). Increase in beaver dams controls surface water and thermokarst dynamics in an Arctic tundra region, Baldwin Peninsula, northwestern Alaska. Environmental Research Letters.